Tilbake til forsiden Det norske Twilight-forumet
Forumet for den norske Twilight-fansen
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




~All Alone~Norsk~

 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
Anipire
Medlem av Volturi


Registrert: 17.03.2009
Innlegg: 3579
Bosted: Skarnes

InnleggSkrevet: to. 19 mars 2009, 00:34    Emne: ~All Alone~Norsk~ Svar med sitat



Denne skrev jeg og ei venninne sammen for noen år siden, da hun fikk høre at kusinen hadde tatt selvmord.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Klassebildet til 9c hang foran meg. Firkantet og likt som alle år. Det eneste som manglet i år, var Marianne. Ingen visste hvorfor hun ikke kom den dagen, eller resten av året. Ingen unntatt meg. Det var snart på tide å ta ett nytt skolebilde, enda ett uten henne.

Det ringte inn til første time, første skoledag, andre året på ungdomsskolen. Læreren vår kom inn og smilte. Frøken Jensen gikk bort til kateteret og satte seg. Litt etter kom rektoren inn. Han gikk velkomstrunden sin. “Den vanlige kjedelige talen” skrev jeg på en lapp og sendte den til Marianne, bestevenninna mi. Hun nikket og lagde en grimase før hun smilte.
- Velkommen tilbake til et nytt skoleår, sa han og vandret frem og tilbake mellom pultene.
- Nå starter dere med blanke ark, og kan gjøre det virkelig godt, fortsatte han. Jeg fokuserte på tegningen min, en blanding av fantasi og virkelighet.
- Eller hva mener du, Lill?, sa han og stod plutselig ved pulten min. Jeg så opp som et spørsmålstegn.
- Nå kan man endelig starte med blanke ark, gjentok han og gikk opp til kateteret igjen. En lav summelyd fylte det ellers så tomme lyse klasserommet. Herr. Mo sa ferdig talen sin og gikk over i neste klasserom. Lydnivået tok seg raskt opp og alle snakket om hva det hadde gjort og hvordan de hadde hatt det i sommerferien. Bare jeg og Marianne satt bakerst i klasserommet og snakket om hva vi skulle gjøre etter skolen.

- Så, hva skal du gjøre etterpå?, spurte Marianne i kantina en og en halv time senere. Den var fylt med ivrig ungdom. Det var behagelig lydnivå og en trengte ikke skrike for å bli hørt. Jeg trakk på skuldrene.
- Ærlig talt, så vet jeg ikke, jeg skal vel hjem å gjøre lekser eller noe sånt.
- Du da?, fortsatte jeg og åpnet juicepakken. Marianne så meg dypt inn i øynene og smilet forsvant. Hun hadde problemer med å få det frem.
- Vel, eh, jeg, sa hun men avbrøt seg selv. Hun åt opp resten av maten sin og gikk tilbake til klasserommet alene. Der satt jeg. Alene. Det ordet skremte meg. Hvordan var det egentlig å være helt alene? Forlatt og redd? Uten noen som hjelper deg gjennom ting? Tanken på å være alene, ga meg en ubeskrivelig ekkel følelse i magen. Jeg tok en siste bit av bagetten og fulgte etter Marianne inn i klasserommet igjen. Det var ennå ti minutter til timen skulle begynne.
- Gleder du deg til årets klassebilde? Jeg så inn i de mørke øynene hennes.
- Ikke særlig, alle bildene blir liksom like.

- Kan du ikke komme opp, Line?, sa frøken Jensen. Ei blond jente reiste seg og gikk selvsikkert og stødig opp til læreren.
- Hva tok dere opp på møte?, fortsatte hun og rettet blikket mot elevrådsrepresentanten. Line lente seg mot stolen som stod foran kateteret.
- Vel, klassebildene våre blir tatt om tre dager, det var det eneste vi tok opp, sa Line og gikk tilbake til plassen sin.
- Tre dager, sa Marianne lavt og nervøst. Jeg så rart på henne. Hun var ikke seg selv.
- Marianne, er alt ok?, sa jeg bekymret til henne. Hun så på meg med fjernt blikk.
- Eh, ja da, alt er fint, sa hun og rettet blikket ned i boka si igjen.

- Sees i morgen, sa jeg da vi gikk ut av bussen på det felles stoppestedet. Marianne nikket og gikk i motsatt vei. Jeg gikk inn døra på det mørkerøde huset. Lysene var slokt og solen var det eneste som lyste opp det mørke huset. Døren inn til soverommet til moren min stod oppe. Hun har lagt seg, tenkte jeg og listet meg opp på rommet mitt der jeg begynte med leksene mine. Jeg gikk forbi speilet og betraktet meg selv. Det lysblond - og svartfargede håret hang over halve ansiktet. Den røde og sorte genseren var dratt over den trange olabuksa. Jeg betraktet meg en liten stund til, før jeg ristet på hodet og gikk inn på rommet mitt. Leksene mine lå på skrivebordet og ventet Jeg sukket og gikk bort til skrivebordet og satte meg ned. Leksene lå foran meg. Uferdige og kjedelige. Men de måtte gjøres, tenkte jeg for meg selv. Jeg begynte med leksene og ble snart ferdig. Jeg satte meg på senga og tenkte over hvordan Marianne hadde oppført seg etter at Line hadde sagt at klassebildet skulle tas tre dager senere. Hun hadde forandret seg helt. Hun var ikke lenger den Marianne jeg kjente, men en annen Marianne.

- Lill! Maten er ferdig!, ropte moren nedenifra. Jeg så meg søvnig rundt. Hadde jeg sovnet? Jeg gikk ut av senga og ned trappa. På kjøkkenet satt mamma klar med maten.
- Jeg håper du er sulten, for jeg har lagd fisk, sa hun og så spent opp på meg. Jeg skar en grimase før jeg trasket opp trappa til rommet mitt igjen.
- Jeg liker ikke fisk, sa jeg midt i trappa. Mamma sukket før hun satt seg ned og åt. Jeg slang meg på senga igjen og var i skikkelig sovehumør.
- Lill! Det er telefon til deg, ropte mamma to timer senere, klokka åtte. Jeg gikk søvnig ut av senga og ned.
- Hallo?, sa jeg og gjespet.
- Hei. Det var Marianne sin stemme. Hun hørtes usikker ut, nærmest redd ut.
- Hva er det?, spurte jeg og sukket. Marianne stammet og trøblet med snakkingen.
- Har foreldrene dine kranglet igjen?, spurte jeg forsiktig og lente meg mot krakken telefonen stod på. Det ble stille i andre enden, noe som tydet på at det ikke var det. Jeg tenkte meg om før jeg spurte på nytt.
- Er det noe med Kristian da?, spurte jeg. Det var også feil.
- Gruer du deg til klassebildet da?, spurte jeg til slutt. Marianne gispet.
- Jeg må gå nå, mamma skal ha telefonen, sa hun kort og la på. Marianne hadde forandret seg etter bruddet med Ketil, ekskjæresten hennes. De to hadde vært like som to dråper vann, de var perfekte for hverandre. Men Ketil hadde blitt mer og mer fraværende før han hadde slått opp med henne. Det hadde knust Marianne og hun slet med det lenge. Nå hadde hun blitt sammen med Kristian, som var en omsorgsfull og snill gutt. Han hadde trøstet Marianne etter det forrige bruddet og hjulpet henne gjennom alt. Den siste uken hadde han tilslutt spurt henne og hun hadde svart ja. Det hadde ikke forandret oppførselen hennes, men hun hadde blitt mer åpen ovenfor Kristian.
- Jeg går og legger meg, ropte jeg inn gjennom kjøkkenåpningen. Mamma så forundret opp på meg.
- Så tidlig?, sa hun og så på klokka. Halv ti. Jeg nikket og gikk opp på rommet mitt.


- Lill! Skolebussen drar om et kvarter!, ropte mamma nedenifra. Jeg spratt opp og så meg forskrekket rundt. Faen! Jeg hadde bare ett kvarter på meg til å kle på meg, sminke meg og ordne meg til skolen. Jeg hoppet ut av den sorte sprinkel senga og skyndte meg bort til skapet der jeg hadde klærne mine. Der fant jeg en av de rødrutete buksene mine og en av de hvitstripete genserne. Jeg rev med meg en av hver og spurtet inn den røde døra inn til badet. I toalettmappa mi fant jeg eyelineren og hårsprayen. Alt gikk fort og jeg syntes jeg klarte meg bra på ett kvarter. Jeg var ferdig sminket og ordnet til bussen kom. Moren min stod og småpratet med sjåføren om hvor treg jeg var. Da jeg endelig kom ut, gikk hun inn igjen. Jeg skottet igjennom bussen etter Marianne, men hun satt ikke der. Rart, tenkte jeg. Jeg satte meg på det ødelagte faste setet. Det var andre gangen jeg fikk være alene. Den følelsen fikk meg til å føle meg kvalm, jeg ville rømme i fra den. Den følelsen hadde jeg hele bussturen frem til skolen. Pulten hennes var også tom, noe som bekymret meg. Hun hadde aldri blitt syk en eneste gang gjennom hele ungdomsskolen.
- Lill? Er alt bra med deg?, spurte frøken Jensen. Jeg så opp i fra tegneboken. Det var friminutt og jeg hadde rablet ned ordet “alene” over hele siden.
- Marianne har det sikkert fint, sa hun og la en støttende hånd på skulderen min. Jeg så bekymret opp på henne og smilte.
Dagen etter og dagen etter der igjen ble likedan på skolen. Marianne dukket ikke opp disse dagene heller, og klassebilde ble tatt. Etter skolen ble jeg hentet av mamma og den store Passaten hennes. Hun stoppet utenfor idrettshallen og plukket meg opp.
- Det har kommet et brev til deg, sa hun og stoppet bilen utenfor husdøra. Jeg gikk bort til postkassa og tok opp brevet. Det var Mariannes håndskrift. Døra for opp og jeg sprang opp på rommet mitt for å få litt fred på meg. Sakte åpnet jeg brevet. Det lå en sammenbrettet lapp inni konvolutten. “Sorry” stod det på den. Ikke mer, ikke mindre. Jeg så meg forundret rundt og bestemte meg for å gå ut og bort til Mariannes hus. Huset stod tomt, og moren til Marianne var antakelig på butikken. Den sorte døra stod som en mur foran meg. Jeg tok et steg til og ringte på. Ingen respons. Jeg ringte på igjen. Innenifra hørtes ett dunk, og jeg åpnet forsiktig døra. Jeg gikk oppover trappa mot rommet til Marianne. Helt plutselig kom en lyd i fra badet. Instinktivt gikk jeg mot lyden og åpnet døra forsiktig. Synet kom som ett sjokk for meg. Jeg sank sammen ved den livløse kroppen hennes. Hun var full i blod og trakk pusten forgjeves. I hånden hadde hun et glasskår fra det knuste speilet. Det blødde stritt i fra halsen og armene. Jeg sank sammen og brøt ut i gråt.
- Hvorfor?, hvisket jeg lavt og stirret gråtkvalt på henne. Marianne snudde hodet så vidt mot meg og smilte, før glimtet i øynene forsvant og spenningene løsnet
_________________
"You cant trust a vampire. Trust me"
- Edward Cullen
_______________________________
All alone
Skinnet bedrar
And they say no two snowflakes are ever alike
The world is spinning
New times


Sist endret av Anipire ma. 23 mars 2009, 02:17, totalt endret 1 gang
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
ylva
På flukt fra Volturi


Registrert: 07.12.2008
Innlegg: 1134
Bosted: Ørsta

InnleggSkrevet: to. 19 mars 2009, 15:34    Emne: Svar med sitat

ÅJ :O
Den var kjempebra!
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Kristin
Aros kjæledyr


Registrert: 05.11.2008
Innlegg: 3484
Bosted: La Push ! :-)

InnleggSkrevet: to. 19 mars 2009, 15:51    Emne: Svar med sitat

Den var bra! Smile
_________________
Team Jacob. ♥ forever
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Yahoo Messenger-adresse
Anipire
Medlem av Volturi


Registrert: 17.03.2009
Innlegg: 3579
Bosted: Skarnes

InnleggSkrevet: to. 19 mars 2009, 22:09    Emne: Svar med sitat

Takk : )
_________________
"You cant trust a vampire. Trust me"
- Edward Cullen
_______________________________
All alone
Skinnet bedrar
And they say no two snowflakes are ever alike
The world is spinning
New times
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Velma
Vampyr på flukt


Registrert: 14.06.2009
Innlegg: 1935
Bosted: Hogwarts

InnleggSkrevet: lø. 27 juni 2009, 21:18    Emne: Svar med sitat

utrolig bra. O: litt trist da at hu tok selvmord.
men lurer på hvorfor hu gjorde det? o.o
_________________

We are all angels with only one wing. we can only fly embracing each other
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid)
Side 1 av 1

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


SwiftBlue Theme created by BitByBit
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no