Tilbake til forsiden Det norske Twilight-forumet
Forumet for den norske Twilight-fansen
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Server down for maintenance

Jeg angrer...
Gå til side 1, 2  Neste
 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
Kristin
Aros kjæledyr


Registrert: 05.11.2008
Innlegg: 3484
Bosted: La Push ! :-)

InnleggSkrevet: on. 01 april 2009, 19:00    Emne: Jeg angrer... Svar med sitat

Bare for å ha sagt det, så skrev jeg denne teksten for kjempelenge siden! Men jeg har litt lyst til å høre hva dere syns om den. :-D Jeg vet at det kanskje ikke er så ofte at akkurat det som skjer i historia skjer på ekte, men jeg skrev det likevel.

__

Jeg angrer
Hvorfor meg? Hvorfor må alle hakke på meg hele tiden?
Jeg går bortover gangen mens jeg hører stemmene inni hodet.
”Din stygge jævel, hvorfor gidder du å i det hele tatt leve, når du er så stygg?!”, ”Du er det styggeste vesenet jeg noensinne har sett!”, ”Foreldrene dine burde fått bot for å ha lagd et så stygt og ekkelt menneske!”.
Jeg har aldri visst hvorfor de begynte å mobbe meg. Det har holdt på helt siden barnehagen. Jeg har aldri hatt noen venner. Jeg prøvde så godt jeg kunne i barnehagen å få venner, men alle rotta seg sammen. I barnehagen var det alltid bare bestevennene som dreiv sammen, jeg var ikke bestevenn med noen. Men det var ikke verst da. Foreldrene mine er ikke særlig rike, så jeg har mange stygge klær. Men noen er faktisk litt fine også! Det var når jeg begynte på barneskolen det ble verst, så ble det bare verre og verre. Det hele med mobbinga begynte vel i 1. klasse. Jeg hadde gledet meg til å begynne, og kanskje få meg noen venner. Men det fortsatte på samme måte som i barnehagen. Jeg ble holdt utenfor. Og det var det de begynte å mobbe meg med.
”Hvorfor har ikke du noen venner da? Kanskje fordi du har så stygge klær?”.
Det var Mia som var sjefen over alle sjefer i klassen vår. Hun var den som begynte å kalle meg ting, og etter en stund begynte guttene også å kalle meg ting. Alle så opp til Mia, så alle gikk mot meg.
I tredje klasse begynte de å slå meg. De sparket også. Jeg løp alltid inn på jentedoen og gråt. Det gjør jeg fortsatt. Jeg går nå i 8. klasse, og har det helt for jævlig.

Jeg går fremdeles i gangen, og tenker på hvorfor de begynte. Å nei... Der kommer Mia. Og gjengen hennes. Jeg vet at nå får jeg bank. Jeg snur meg og begynner å gå andre veien. Jeg ser at de går etter meg. Fort. Mia med de ondskapsfulle øynene hennes. Jeg skjønner ikke at noen ser opp til det monsteret. Jeg løper det siste stykket inn på do.
Når jeg kommer inn i timen en time senere, ser læreren spørrende på meg.
”Neimen, Julie.. Hvorfor kommer du for sent nå da?”
Jeg har alltid vært et englebarn, siden jeg ikke har hatt noen venner har jeg heller blitt kjempeflink på skolen. Jeg hører noen hviske noe om at jeg er en nerd. Jeg får stammet frem et svar om at jeg følte meg litt kvalm, og satte meg ned på plassen min. Læreren ser enda litt spørrende på meg, så begynner han å skrive opp verb og sånt på tavla. Jeg kunne kjenne Mias øyne i nakken. Jeg visste at hun satt og smilte et ondskapsfullts smil, sånn som hun alltid gjorde når hun planla noe slemt å gjøre mot meg.

Jeg går bortover gangen, jeg småløper, det gjør jeg alltid. Jeg er redd for at Mia og gjengen skal komme og ta meg.
De tar meg som oftest, og de drar meg bak skolen og sparker og slår meg. Jeg gråter hver eneste gang, men ellers er jeg helt stille. Jeg sier ingenting. Jeg er vant til det. Så går de, mens jeg ligger gråtende på bakken.
Jeg går bort til skapet mitt og låser det opp. Det ligger en lapp der.

Kjære Julie.
Jeg hater deg. Du er stygg. Du er dum. Du er en nerd. Du er virkelig et av de mest vanskapte menneskene på jord. Jeg gleder meg til å banke deg opp i dag, jeg har funnet ut noe nytt å prøve ut på deg skjønner du! Smile
Vennlig hilsen, Mia.


Jeg blir vettskremt. Jeg hadde fått lignende brev fra Mia før, men hun hadde aldri skrevet at hun ville ”prøve ut noe nytt på meg”! Jeg legger bøkene jeg skal ha med meg hjem i sekken, og løper ut av skolen. Det er rart Mia ikke har kommet og tatt meg enda, tenker jeg mens jeg løper bortover skolegården. Jeg har aldri kommet lenger enn til døra ut av skolen før de har kommet og tatt meg. Jeg løper bortover gangveien. Jeg er trygg! Her vet jeg at de ikke kan ta meg. Jeg tror ikke de tør å gå hit.

Så hører jeg latteren. Den latteren jeg hater aller mest i hele verden. Mias latter. Egil og Kristian hopper fram fra et tre, og tar tak i meg. De holder meg fast. Uansett hva jeg gjør, kommer jeg meg ikke løs. Hedda og Katrine kommer også. De ser på meg med et stygt blikk. Så begynner de å kalle meg stygge ting. Etter at de har psyka meg ut med alt det stygge de har sagt, kommer Mia. Jeg ser at hun holder noe bak ryggen. Så kommer hun bort til meg.
Hun tar frem en lighter. Guttene holder fram hendene mine. Jeg får meg ikke løs. Mia tar lighteren mot hendene mine. Så slår hun den på. Hun har flammen rett på fingrene mine, og det gjør kjempevondt! Så slår hun den av. Fingrene mine er helt røde og vonde.
Så begynner hun å nærme seg hodet mitt, med et smil om munnen. Så tenner hun på lighteren. Rett opp i håret mitt. Det lukter vondt. Jeg kjenner at håret brenner, men jeg er helt stille. Jeg hyler ikke. Jeg skjønner ikke at jeg ikke gjør det. Hvis jeg bare hadde ropt om hjelp, hadde jeg kanskje ikke fått brent opp håret nå. Mia slår meg i ansiktet. Så går de. Jeg står med brennende hår. Jeg slår på det helt til det slutter.

Når jeg kommer hjem går jeg opp på rommet. Mamma og pappa har ikke kommet hjem fra jobben sin enda. Søsknene mine er sikkert hos vennene sine, tenker jeg. Jeg misunner dem. De har alltid besøk, eller er hos vennene sine. Det er ingen i familien som skjønner at jeg ikke har det bra. Men jeg vet at de elsker meg høyt.
Men jeg kan ikke noe for det. Jeg er lei.
Jeg tar fram et ark, og begynner å skrive.
Så går jeg inn på badet og finner fram sovepillene. Så finner jeg alkohol. Jeg setter meg på kjøkkenet og begynner å drikke alkohol mens jeg tar sovepillene og spiser dem. Plutselig hører jeg en dør åpne seg.

”HALLO ER DET NOEN HJEMME?” roper lillesøstra mi. Hun er 6 år, og har akkurat begynt på skolen. Jeg hadde ikke tenkt på at hun kom til å komme hjem. Hun som har så mange venner å være hos, men i dag hadde hun visst bestemt seg for å dra rett hjem. Jeg sitter ved kjøkkenbordet og venter på at pillene virker, mens jeg tenker på hva hun vil gjøre når jeg ikke våkner. Hun går bort til meg. Jeg sitter og gråter.
”Julie. Hva gråter du for?” spør hun bekymret.
”Jeg er bare litt sliten. Hvordan hadde du det på skolen i dag da?”.
”Vi skulle snakke om familien i dag på skolen, vi skulle fortelle hvordan personene i familien var,” sa lillesøsteren min, som het Amanda. ”Jeg sa at du var den beste søsteren i verden og at jeg vil bli som deg når jeg blir stor! Også sa jeg at brødrene mine var plagsomme men snille også. Også sa jeg at jeg var kjempeglad i deg!”.
”Sa du virkelig det? Så hyggelig å høre at du syns det! Jeg er kjempeglad i deg også, Amanda”. Jeg angra. Veldig mye. Jeg angra veldig mye på at jeg hadde tatt pillene. Jeg kjente at jeg begynte å bli trøtt. Jeg visste ikke at Amanda brydde seg så mye om meg. Jeg hadde ikke tenkt på at det ville blitt trist for familien min..
”Amanda, jeg elsker deg. Ikke bli lei deg, men det vil skje noe trist. Kan du ringe til mamma og si at hun må skynde seg hjem?”.
”Hva skal skje Julie?” spurte Amanda forundret.
”Bare ring, du…” sa jeg, og sovnet.


Moren til Julie het Lone. Hun ble bekymret når Amanda ringte, og kjører kjempefort hjem. Hun løper inn døra og finner Julie som ligger langflat på gulvet, og Amanda som står over og prøver å vekke henne.
”Mamma, jeg klarer ikke å vekke Julie!” sa Amanda, mens hun gråt.
Lone satte seg ned og prøvde å vekke henne. Hun fikk det ikke til. Så løper hun opp og ringer til sykehuset.

Julie blir kjørt i sykebil, og Lone kjører fort etter. Like før hun dro, fant hun en lapp inni hånden til Julie. Hun tok den med seg i bilen. Når de er framme på sykehuset blir Julie lagt inn på et rom. Lone må sitte utenfor. Amanda er med, og sitter på en stol ved siden av Lone. Lone bretter opp lappen, og leser. Hun begynner å gråte.

Til mamma, pappa, Amanda, Bernt og Petter.
Ikke bli lei dere. Jeg elsker dere kjempehøyt, og dere kommer alltid til å være i hjertet mitt. Jeg syns dette er litt skremmende, men jeg klarer ikke å leve mer. Livet mitt er så forferdelig. Jeg blir mobbet hver dag på skolen, jeg blir sparket og slått og i dag brente de håret mitt. Og fingrene. Det er så vondt! De roper stygge ting også. Men ikke bli lei dere for at dere ikke har merket det, det hadde ikke endret noe. De hadde fortsatt like mye uansett. Jeg er kjempeglad i dere, jeg elsker dere!! Dere er virkelig den beste familien i hele verden!! Men, jeg forlater dere og livet nå. Jeg elsker dere.
Julie


Lone ser rett inn i veggen. Hun gråter. Stille. Akkurat som datteren sin. En lege kommer inn og ser på Lone. Hun ser med en gang hva som har skjedd. Julie er død.
Lone har enda lappen i hånden. Hun ser på den en gang til. Hun har oversett noe.
Nederst i hjørnet står det med liten og knirkete skrift;
jeg angrer..
_________________
Team Jacob. ♥ forever
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Yahoo Messenger-adresse
penguin
Jaktende vampyr


Registrert: 11.03.2009
Innlegg: 156

InnleggSkrevet: on. 01 april 2009, 19:09    Emne: Svar med sitat

Du skriver veldig bra Smile
Uansett sannsynlighet for at det er en realistisk historie: jeg likte den, jeg!
_________________
"Penguins. Lovely." <3
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Mia
The Volturi


Registrert: 05.11.2008
Innlegg: 13271
Bosted: Stjørdal, Norge & Acle, England (utvekslingsstudent)

InnleggSkrevet: on. 01 april 2009, 19:17    Emne: Svar med sitat

Skikkelig rørende historie, du skriver kjempebra! Veldig flott skrevet novelle - du har med akkurat det som trengs!

Mia var slem - jeg håper jeg ikke er som henne, selv om vi har samme navn. x)
_________________
Blogg - himmelkake.net
Når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Kristin
Aros kjæledyr


Registrert: 05.11.2008
Innlegg: 3484
Bosted: La Push ! :-)

InnleggSkrevet: on. 01 april 2009, 19:56    Emne: Svar med sitat

Mia skrev:
Skikkelig rørende historie, du skriver kjempebra! Veldig flott skrevet novelle - du har med akkurat det som trengs!

Mia var slem - jeg håper jeg ikke er som henne, selv om vi har samme navn. x)


Tusen takk! :')
Som sagt, jeg skrev den her for leeeeenge siden, og da kjente jeg ingen som het Mia. Og du er vertfall ikke slem. Very Happy
_________________
Team Jacob. ♥ forever
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Yahoo Messenger-adresse
Siriusen
Tørst vampyr


Registrert: 30.12.2008
Innlegg: 56
Bosted: Hordaland

InnleggSkrevet: on. 01 april 2009, 21:52    Emne: Svar med sitat

Kjempe bra skrevet!!
Trist, men bra... Om du skjønner?
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
Anette
Medlem av Volturi


Registrert: 05.11.2008
Innlegg: 6448

InnleggSkrevet: to. 02 april 2009, 13:45    Emne: Svar med sitat

Åh, den historia di er kjempe bra, og trist!
_________________

BLOGG
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren
hanneeeW
Medlem av Volturi


Registrert: 07.01.2009
Innlegg: 4642
Bosted: Oslo 8)

InnleggSkrevet: to. 02 april 2009, 16:03    Emne: Svar med sitat

åå det prikker i huden hvis du skjønner og den var så bra og trist :/

håper du skriver mer!! Very Happy
_________________


--
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post MSN Messenger-adresse
Velma
Vampyr på flukt


Registrert: 14.06.2009
Innlegg: 1935
Bosted: Hogwarts

InnleggSkrevet: lø. 27 juni 2009, 21:27    Emne: Svar med sitat

utrolig bra skrevet. fikk meg faktisk til å begynne å gråte, og det skal det ganske mye til for. x)
_________________

We are all angels with only one wing. we can only fly embracing each other
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Jasmin0304
Vill vampyr


Registrert: 21.12.2008
Innlegg: 149

InnleggSkrevet: sø. 28 juni 2009, 21:31    Emne: Svar med sitat

Den var veldig bra, men trist også. Trist å tenke på at det er noen som faktisk har det nesten så fælt i virkeligheten. Crying or Very sad
Men uansett bra fortelling!
_________________


http://www.jazmin.blogg.no <----bloggen min
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Decapode
Gjest





InnleggSkrevet: sø. 28 juni 2009, 22:56    Emne: Svar med sitat

Nå sitter jeg igjen med en skikkelig klump her. Sad Det var liksom den "jeg elsker dere".. Også "jeg angrer". Nei huff. Nei.. Fantastisk skrevet var det i alle fall!
Til toppen!
Kristin
Aros kjæledyr


Registrert: 05.11.2008
Innlegg: 3484
Bosted: La Push ! :-)

InnleggSkrevet: ti. 06 okt. 2009, 18:45    Emne: Svar med sitat

Tusen takk allesammen! Smile
_________________
Team Jacob. ♥ forever
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Yahoo Messenger-adresse
Rinis
Vampyr på flukt


Registrert: 17.08.2009
Innlegg: 1909
Bosted: Utenfor Ålesund

InnleggSkrevet: ti. 06 okt. 2009, 19:08    Emne: Svar med sitat

Åh, så utrolig trist! Dette var kjempe flott skrevet! Jeg fikk virkelig frysninger - på en god måte - av de siste ordene. "Jeg angrer." Åh, så utrolig trist! Fælt at folk kan være så slemme altså.. :/ Og nå ble jeg sikkelig inspirert til å skrive.
_________________
"Interesting company you keep."
Demetri, Breaking Dawn.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
miss Black
Vampyr på vaktopplæring


Registrert: 08.05.2009
Innlegg: 3074
Bosted: la push ;]

InnleggSkrevet: ti. 06 okt. 2009, 20:19    Emne: Svar med sitat

Den var nydelig. Sitter med tårer i øynene nå:*(

kjempebra skrevet (:
_________________


When life offers you a dream so far any of your expectations, its not reasonable to grieve it when it comes to an end.


"Is this the part where you start tearing off your strips of your shirt to bind my wounds?"
"If you wanted me to rip my clothes off, you should just have asked."
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Marniva
Medlem av Volturi


Registrert: 28.11.2008
Innlegg: 3831

InnleggSkrevet: to. 15 okt. 2009, 12:10    Emne: Svar med sitat

det var kjempefint Smile sitter på skolen med tårer i øynene nå =/
_________________

"Those who dream by day are cognizant of many things that escape those who dream only at night”
- Edgar Allan Poe
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
YoCullen
Snill vampyr


Registrert: 04.10.2009
Innlegg: 2402

InnleggSkrevet: ti. 20 okt. 2009, 20:09    Emne: Svar med sitat

Den var heilt sykt bra! Graater litt jeg, stakkars jente!!
Men helt fantastisk skrivd:P
_________________


"Vampire." - Bella.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid)
Gå til side 1, 2  Neste
Side 1 av 2

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


SwiftBlue Theme created by BitByBit
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no