Tilbake til forsiden Det norske Twilight-forumet
Forumet for den norske Twilight-fansen
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Server down for maintenance

Det trenges en sol for at månen skal lyse
Gå til side Forrige  1, 2, 3, 4  Neste
 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier
Les forrige tråd :: Les neste tråd  

Bør jeg fortsette på denne historien, var den bra?
Ja, du bør fortsette, den var bra.
100%
 100%  [ 1 ]
Nei, ikke fortett, den var ikke så bra.
0%
 0%  [ 0 ]
Antall stemmer : 1

Forfatter Beskjed
Sunniva.
Kampklar vampyr


Registrert: 17.07.2009
Innlegg: 919
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: fr. 04 sep. 2009, 15:09    Emne: Svar med sitat

Fortsette Very Happy
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
miss Black
Vampyr på vaktopplæring


Registrert: 08.05.2009
Innlegg: 3074
Bosted: la push ;]

InnleggSkrevet: fr. 04 sep. 2009, 15:24    Emne: Svar med sitat

aww. så søtt <3 ;D

fortsette!
_________________


When life offers you a dream so far any of your expectations, its not reasonable to grieve it when it comes to an end.


"Is this the part where you start tearing off your strips of your shirt to bind my wounds?"
"If you wanted me to rip my clothes off, you should just have asked."
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
hanneeeW
Medlem av Volturi


Registrert: 07.01.2009
Innlegg: 4642
Bosted: Oslo 8)

InnleggSkrevet: fr. 04 sep. 2009, 15:36    Emne: Svar med sitat

fortsett jeg vgil hvite om karen og han skumle mannen kommer tilbake eller no!
Very Happy
kjempe bra ^^
_________________


--
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post MSN Messenger-adresse
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: fr. 04 sep. 2009, 23:05    Emne: Svar med sitat

Greit, da fortsetter jeg! Smile

Takk for at dere leste og kommenterte. Det betyr mye for meg.
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
miss Black
Vampyr på vaktopplæring


Registrert: 08.05.2009
Innlegg: 3074
Bosted: la push ;]

InnleggSkrevet: lø. 05 sep. 2009, 08:25    Emne: Svar med sitat

yippi!
_________________


When life offers you a dream so far any of your expectations, its not reasonable to grieve it when it comes to an end.


"Is this the part where you start tearing off your strips of your shirt to bind my wounds?"
"If you wanted me to rip my clothes off, you should just have asked."
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: sø. 06 sep. 2009, 00:47    Emne: Svar med sitat

Jeg våknet av at noen visket lavt til hverandre. Våknet... jeg må ha sovnet. Jeg snudde med for å se om Kris hadde sovnet også. Det gjorde vondt i hele kroppen, spesielt i brystet. Jo, der lå han, sov som en stein. Han lå der og så så fredelig ut, og jeg bestemte meg for ikke å vekke ham. Han smilte av noe han drømte, og jeg kunne ikke annet enn å smile jeg og.
Men så kom jeg på: stemmene. Jeg kjente dem igjen. Karen... og den ukjente mannen som så brutalt hadde forsøkt å myrde meg. Jeg var redd for ham, mer nå enn fra før... men jeg måtte vite hvem han var! Jeg var så nyskjerrig, kunne ikke la være. Jeg så meg rundt i rommet. Der, bak noen spisse steiner, inne i en fordypning i hulen satt de. De var bundet rygg mot rygg, og på føttene. Som om det ikke var nok, hadde Kris bundet tauet de var surret inn i til de spisse steinene som gikk i ett med bakken. Det virket altså ganske trygt å gå bort til dem. Jeg reiste meg forsiktig, men ryggen protesterte, og jeg ga fra meg et "auf!". De to personene som for et øyeblikk siden hadde vært opphengt i en samtale, så opp og stirret nå rett mot meg. Jeg skvatt. Fikk frysninger på ryggen. Men det fikk heller være, for jeg måtte bare vite! Jeg begynte å gå mot dem. Forsiktig, små skritt og verkende bein. Jeg var støl etter kampen i det iskalde vannet. Jeg stoppet et sekund og gispet. Flash-back! Så ekkelt, det var som om jeg var i vannet igjen noen få sekunder.
"Hun bare fikk et tilbakeblikk", forklarte Karen.
Det skremte meg fortsatt hva hun var i stand til å gjøre og vite. Jeg gikk videre. Når jeg hadde bestemt meg for at jeg var nærme nok, dvs en halv meter unna, stoppet jeg og satte meg ned på huk. Jeg gikk rett på sak.
"Hvem er du?" spurte jeg mannen.
"Hvorfor er du her?"
"Hva godt skulle det gjøre deg å vite det?" Han besvarte med et nytt spørsmål.
Jeg visste svaret.
" Jeg vil vite hva min eks-drapsmann gjør her."
Han smilte av svaret mitt.
"Greit nok. La oss begynne med å si at jeg også hadde blitt avslørt av den tosken. Men det ligger en lang historie bak."
"Jeg har tid", svarte jeg og satte meg med bena i kors, litt lenger bak, sånn for sikkerhets skyld.
"Da så. Det begynte da jeg var fem år. Jeg bodde i et fint strøk, med mine kjære foreldre. Vi hadde et godt familieforhold, men min far hadde kommet i... hva skal man kalle det, dårlig selskap. Han hadde fått noen advarsler. Men en dag hadde han klart å erte på seg to personer, en mann og en kvinne. Jeg kan huske som om det var i går, hvordan han hadde kommet løpende hjem og bedt oss om å gjemme oss på loftet. Men dette trekket hadde de to jagende observert, så de splittet lag. Mannen hadde kommet inn frontdøren, og oppholdt pappa, det husker jeg jeg hørte. Men damen hadde klatret opp til oss. Hun var høy og mørk, med en slangetattovering nedover den ene armen. Hun bar en lang hvit kjole og gikk barbent. Mamma ba henne om og om igjen om ikke å skade meg, henes eneste barn... og kvinnen respekterte det. Hennes siste ønske. Men hun tok mamma. Hun dro fram en kniv og knivstakk henne tre ganger; to ganger i magen, og en gang i hjertet. Jeg kan fortsatt huske de kalde hendene hennes fra da jeg prøvde å få henne til å våkne. Men det ville hun ikke! Hun våknet ikke!" mannen snudde hodet for å holde igjen tårene.
Men jeg så dem komme i øynene hans. Og jeg syntes plutselig veldig synd på ham.
"Jeg kom meg aldri etter sjokket. Ikke faren min heller. Så hvert år bestemte han seg for å drepe en kvinne som hevn over hans kone, min mor. Han fikk dem til å bære en lang hvit kjole, han passet på at de hadde mørkt hår og grønne øyne, og at de var ganske høye akkurat som drapskvinnen." Jeg grøsset litt.
Jeg var ganske høy, hadde mørkt hår... og grågrønne øyne! Men jeg slo det fra meg.
"Så drepte han dem. Han knivstakk dem, to ganger i magen, og en gang i hjertet. Dette gjorde han hele sitt liv uten å bli tatt. Men nå som han er død er det min tur. Det er min plikt, noe jeg må gjøre... men din kjære Kristoffer klarte å annmelde meg en gang! Jeg satt inne i lang tid før Karen fikk meg ut. Jeg hadde gått glipp av to år, to drap! Dette skal altså den jævelen få svi for! Men visste du det? Du ligner veldig på henne... damen som myrdet min mor!" Da han hadde sagt det, rev se seg ut av tauet og holdt meg i et jerngrep.
Jeg prøvde å hyle, men de holdt meg for munnen. Det de hadde sittet, lå det nå en kniv. De hadde brukt den til å skjære over tauet. Jeg var livredd, for jeg visste hva som kom til å skje. Det var min tur! Jeg var årets offer! Karen holdt meg fast mens mannen hentet noe i en sekk nær åpningen. Jeg så ikke hva det var før han holdt det frem: en lang, hvit kjole.
"Å, forresten", sa han med et skremmende, ondt smil.
"Mitt navn er Fabian."
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
miss Black
Vampyr på vaktopplæring


Registrert: 08.05.2009
Innlegg: 3074
Bosted: la push ;]

InnleggSkrevet: sø. 06 sep. 2009, 08:52    Emne: Svar med sitat

æææ!!! mer, mer, MER! ;D
_________________


When life offers you a dream so far any of your expectations, its not reasonable to grieve it when it comes to an end.


"Is this the part where you start tearing off your strips of your shirt to bind my wounds?"
"If you wanted me to rip my clothes off, you should just have asked."
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: sø. 06 sep. 2009, 17:00    Emne: Svar med sitat

yeey! morsomt når folk liker historien miin!

Da vil jeg skrive mer! Takk! Razz
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
hanneeeW
Medlem av Volturi


Registrert: 07.01.2009
Innlegg: 4642
Bosted: Oslo 8)

InnleggSkrevet: sø. 06 sep. 2009, 17:17    Emne: Svar med sitat

MER OM DU IKKE SKRIVER MER!!!
MEEEEEER!! SurprisedSurprisedSurprised

Very HappyVery HappyVery HappyVery Happy
_________________


--
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post MSN Messenger-adresse
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: ti. 08 sep. 2009, 21:24    Emne: Svar med sitat

Jeg stirret på den hvite kjolen. Den var vakker. Den hadde en blonde-brodert overdel og et langt vidt skjørt laget av noe jeg trodde var lin. Den hadde sett så harmløs ut, så elegant, enkel ov vakker... om den ikke hadde vært i hendene til denne mannen ved navn Fabian. Det skremte meg virkelig, måten han holdt den på. Han klemte til, så knoklene ble hvite. Han rakte den fram mot meg og var vill i blikket. Ikke sånn vanlig vill, men sinnsyk vill. Han hadde et ondt, nytende blikk, som om han faktisk var i ferd med å drepe hun som drepte hans stakkars mor, og ødela hans og hans fars liv. Men kunne han ikke skjønne at dette ikke hjalp? jeg var ikke henne! Antakeligvis var morderen allerede død akkurat som hans foreldre. Plutselig skiftet ansiktsutrykket. Det så ut som om han plutselig oppdaget noe, og denne oppdagelsen gjorde ham tydeligvis helt fra seg av raseri. Han ga fra seg et hatefullt snerr, og måtte konsentrere seg for å bevare kontrollen. Karen ga ham et alvorlig blikk.
"Behersk deg", sa hun.
"Jeg vet det, men det vil føles bedre om du følger reglene." Hva snakket hun om?
Hun visste så klart hva grunnen til reaksjonen hans var, hun kunne jo lese sinnet i øynene på folk. En gave jeg tydeligvis ikke var tildelt.
"Jeg blir med henne og skifter, så kan du ta hevn og få tilbake sinnsroen en gang for alle." Hun tok kjolen og dro meg med inn i grotten.
"En gang for alle"? Kunne det mene at jeg ville være den siste? I så fall var vel det en fin ting, sant? For de andre?
Jeg ble plutselig veldig glad for at Kris sov. Han ville ikke orket å se dette. Det ville bare gjort vondrere for meg å dø mens han led. Nei, det ville jeg ikke orket, så jeg kunne ikke tillate meg å skrike. Uansett hvor smertefullt dette kom til å bli. Jeg håpet de ville la Kris i fred etterpå. Kanskj de ville glemme ham? For alt handlet plutselig om meg nå.
Nå hadde jeg snart skiftet ferdig, og Karen begynte å snakke til meg. Jeg unngikk å møte blikket hennes i tilfelle hun ville se hva jeg ønsket og gjøre det motsatte.
"Du vet... Du er henne for ham." Jeg er hva for hvem?
"Jeg skjønner ikke..." mumlet jeg med tungt hjerte.
"Du er helt lik henne. Damen som myrdet moren hans ser akkurat ut som deg. Du er som dobbeltgjengeren hennes. Hun er din onde tvilling. Så for ham er dette det endelige oppgjøret, den sanne hevnen over moren hans. Det hadde ikke slått ham før. Minnene er lette å fortrenge, vet du." Jeg grøsset. En morders dobbeltgjenger...
Nå var jeg i den hvite kjolen, klar for min død. På grunn av en død dobbeltgjenger. Karen dro meg bortover etter armen og da jeg sto noen centimeter unna Fabian, gikk hun og forsvant inn i skyggene.
Så sto jeg der. Ansikt til ansikt med en mann som hatet, meg avskydde meg, og ønsket meg intet annet enn død og et helvete. Det var ikke egentlig meg han ønsket dette. Men hva hjalp det? Det var jeg som skulle lide. Nå som jeg hadde funnet en person jeg elsket og som elsket meg igjen skulle jeg dø? Hvorfor var det slik? Hva hadde jeg gjort for å fortjene en slik karma?
En stund sto bare Fabian urørlig foran meg med et hatefullt blikk og den ene hånda bak ryggen. Jeg var så redd, ville bar skrike, gjemme meg bak Kris eller løpe... men dette var uungåelig. Jeg kunne ikke la Kris få vite... og Karen sperret huleåpningen. Endelig handlet mannen.
"JÆVLA MERR!" skrek han og slo til meg i tinningen. Jeg krøp sammen og falt ned på gulvet.
Ikke skrike, jeg kunne ikke skrike.
"Dette", sa Fabian og dro meg opp. "Er for mamma!" Han skjørte en sylskarp kniv inn i høyre side av magen min. Smerten var uutholdelig. Jeg kjente hvordan varmt blod strømmet ut gjennom stoffet i kjolen og farget den rød. Jeg klarte ikke bevege meg, klarte ikke snakke.
"Og dette... er for pappa!" skrek han og kjørte kniven i venstre del av magen min.
Jeg skrek. Klarte ikke tenke, bare reagere... og føle smerte. Det sved, nei brant! Jeg falt ned på knærne mine og tårene begynte å renne. Jeg kom til å ødelegge alt. Jeg hadde ødelagt alt! Hva skulle familien min gjøre nå? Og vennene mine? Kris? Jeg MÅTTE se ut som en jævla morder, og ødelegge for alle jeg var så glad i. De skulle lide bare på grunn av meg!
Plutselig hørte jeg en lyd som gjorde alt mye mye verre. Selv ikke smentene fra kniven kunne måle seg med dette: Kris hadde våknet. Jeg kunne høre sjokkhylet hans, og hvordan han kjempet for å komme seg gjennom Karen og bort til oss. Bor til meg, for å redde meg. men det kunne han ikke, og jeg skulle ønske jeg hadde krefter nok til å be ham om å løpe, men jeg klarte ikke lage noen lyd, bare et svakt hves.
Fabian satte seg ned på huk så han var på min høyde.
"Og dette", sa han men jeg kunne høre Kris' desperate stemme i bakgrunnen. "...er for meg."
Så stakk han kniven inn i hjertet mitt, og vred om. Jeg kunne høre Kris' stemme... "NEEEIII!!!"

Stillhet... smerte. Jeg kunne høre stemmer flyte inn i hverandre i bekgrunnen. Jeg kunne se farger og utydelige former. Men mest av alt kunne jeg høre... mine egne hjerteslag slå saktere og saktere.
Dunk, dunk... dunk... dunk. Dunk. Dunk. ...dunk... ----



Jeg var tilbake. På fjellet hvor alt var kaldt, tørt og åpent. Her fantes ikke smerte eller bekymring. Bare lykke og frihet. Vinden blåste det bustete håret mitt foran øynene mine, og jeg satte meg ned på en stein blant det tørre gresset. Jeg må prøve, tenkte jeg til meg selv. for meg selv, for familien... for Kris...
Jeg satte meg i lotusstilling og holdt en hånd over magen, og en over hjertet. Jeg konsentrerte meg så hardt jeg kunne. Jeg ante ikke hvorfor jeg var så sikker på at jeg gjorde det riktig, men det følte sånn. Så jeg prøvde. Med ett begynte vinden å blåse sterkere. Det gikk fra sterkt til storm, men vinden traff meg ikke, den sirklet rundt meg. Jeg lot meg ikke forstyrre, fokuserte hardere og hardere, til jeg bare hadde et bilde i hodet: Øynene til den vakre, fantastiske Kristoffer.


Jeg våknet med et rykk, omgitt av smerte og redsel. Jeg følt meg kald, og hadde vondt for å puste. Rommet spandt, og jeg hørte flere stemmer.Jeg snudde på hodet, og kunne skimte to skikkelser. Karen og Fabian antok jeg. Det var vanskelig å tyde, men det virket som om Fabian hadde fått et alvorlig mentalt sammenbrudd.
Jeg så opp igjen og stirret inn i de to øynene jeg hadde lengtet sånn etter: Kris! Jeg prøvde å gi ham en klem, men klarte ikke, jeg var for svak. Han hadde tårer i øynene og den ene hånden på hjertet mitt, og den andre strøk han forsiktig mot kinnet mitt.
"Jeg skjønner ikke..." hvisket han til seg selv.
"Hun døde to ganger... meg hun er som en engel. En kjempende engel som aldri vil forlate meg." Han smilte til meg, og en tåre traff kinnet mitt. Jeg hadde smilt også, om jeg kunne. Så jeg smilte på den måten jeg kunne og den måten som telte mest: med øynene. Kris bøyde seg fram og løftet meg opp i armene hans mens han presset kinnet sitt mot håret mitt. Karen hvisket noe til seg selv. Først var det utydelig, men så hørte jeg hva hun sa:
"...healer! For bare en healer kan overleve døden... når hun finner sin ekte og eneste kjærlighet... Prisen er evig liv og ungdom..."
Stemmen hennes var panisk og virket skremt. Hun sa noe mer, men ordene forsvant inn i hverandre, og jeg satt igjen med denne kunnskapen: Jeg var en healer. Jeg hadde funnet ekte kjærlighet. Og kunne overvinne døden... jeg hadde fått evig liv og ungdom.
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Velma
Vampyr på flukt


Registrert: 14.06.2009
Innlegg: 1935
Bosted: Hogwarts

InnleggSkrevet: ti. 08 sep. 2009, 21:36    Emne: Svar med sitat

ææhh, utrolig bra:D skriv meer:D
_________________

We are all angels with only one wing. we can only fly embracing each other
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Sunniva.
Kampklar vampyr


Registrert: 17.07.2009
Innlegg: 919
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: on. 09 sep. 2009, 14:24    Emne: Svar med sitat

Jeg skal liksom gjøre algebra? Dette er mye bedre Very Happy
Meeeeeeer!
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
miss Black
Vampyr på vaktopplæring


Registrert: 08.05.2009
Innlegg: 3074
Bosted: la push ;]

InnleggSkrevet: on. 09 sep. 2009, 15:43    Emne: Svar med sitat

herregud, jeg trodde historien var slutt da hun "døde" !! Åh, så gla jeg ble nå (:

SKRIV MEEER!
_________________


When life offers you a dream so far any of your expectations, its not reasonable to grieve it when it comes to an end.


"Is this the part where you start tearing off your strips of your shirt to bind my wounds?"
"If you wanted me to rip my clothes off, you should just have asked."
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: on. 09 sep. 2009, 21:08    Emne: Svar med sitat

Ok, det kommer mer i morra... eller kanskje i natt, spørs. hehe.
Det er så utrolig gøy å skrive her og lese andres innlegg. Razz
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: on. 09 sep. 2009, 21:36    Emne: Svar med sitat

Kris la meg ned igjen, lenger inn i hulen, antakeligvis så jeg ikke skulle høre Fabians sammenbrudd. Det hjalp ikke. De nervøse skrikene og bablingen hans ga gjenlyd i veggene, og jeg kunne høre noe av hva han sa. Selv om det ikke ga mye mening. Som for eksempel;
"Mamma, ikke gå! Våkne! Våkne, mamma, våkne! Djevel! Du... Jeg vil ikke... Mor!" han hadde visst ikke lenger kontroll på hvem som var hvem, hva som var hva, og forskjellen på fortid og nåtid.
Jeg kunne ikke annet enn å syntes synd på ham. For alt i alt var det ikke hans feil! Etter tragedien hadde jo faren helt glemt sin egen sønn og blitt en seriemorder. Og en sønn som ser dette allerede fra femårs alderen kan vel ikke annet enn å tro at han har plikt til å gjøre det samme?
Imens jeg lå og funderte og hadde smertende krampeannfall fra tid til annen, pakket Kris sakene våre. Da han var ferdig, slang han sekken over ryggen, og løftet meg opp for å gå igjen.
"Alt kommer til å ga bra, engelen min, la oss komme oss ut herfra." Jeg likte at han kalte meg engelen sin. Selv om det ikke var sant. En dødsengel i så fall. Siden dagen jeg falt ned fra klippen, hadde døden forfulgt meg. To av tre ganger hadde den tatt meg, men jeg hadde alltid overlevd.Fordi jeg var en "healer"... og på grunn av Kris. Han var engelen her.
"Jhe ei inge engl..." prøvde jeg å fortelle ham, men det var uforståelig.
Jeg hadde enorme magesmerter, og hjertet mitt gjorde vondt hver gang det slo.
"Sssh... Det går bra", beroliget han meg.
"Vi kommer til å klare oss, du må ikke snakke nå."
Jeg bestemte meg for at han hadde rett, så jeg slappet av og prøvde å sove mens han snek seg ut av hulen og bega seg oppove skråningen, og opp på fjellet. Derfra kunne han veien ned, og utrolig nok... sovnet jeg.


--------------------------------------
Skriver mer neste gang! Smile
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid)
Gå til side Forrige  1, 2, 3, 4  Neste
Side 2 av 4

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


SwiftBlue Theme created by BitByBit
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no