Tilbake til forsiden Det norske Twilight-forumet
Forumet for den norske Twilight-fansen
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Server down for maintenance

Barnehjemmet

 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
Carlisle
Medlem av Volturi


Registrert: 30.10.2008
Innlegg: 12876
Bosted: Bergen

InnleggSkrevet: ti. 08 sep. 2009, 01:03    Emne: Barnehjemmet Svar med sitat

Jeg har nettopp sett en dokumentar om barnehjem og ånder som blir igjen, og det gav meg lyst til å skrive en liten kort historie. Det var en historie jeg måtte få ut av hodet før jeg sovnet. Ligger den ut her fordi Iselin hadde lyst til å lese den.

Enjoy!


Barnehjemmet



Sofie satt og lekte med sin dukke i korridoren. Fuktigheten lå over gulvet som en tåke og gulvet hadde et tynt lag av maling om hadde flasset av. Solen sto høyt på himmelen og Sofie sitt krøllete hår badet i solstrålene. Den lille jenten med sin smidighet reiste seg opp med en gang hun så noen komme gående mot henne. Øyene var nysgjerrig og våken.
”Er det mat?” spurte hun med sin tynne barnestemme Støvet blir tørket av kjolen med små raske barnefingre og hun stilte seg fint opp, barnehjemmet har alltid lært barnene gode manerer.
Personen gikk forbi henne uten å kaste henne så mye som et blikk. Damen fortsatte videre og inn gjennom en dør like ved.
Sofie fulgte med henne og bet seg lett i leppen, hva skulle hun ikke ha gjort for å få litt oppmerksomhet? Så lydløst som barneføtter kunne listet hun seg bort til døren og stilte seg utenfor. Skulle hun våge å åpne den opp? Forsiktig løftet hun hånden mot håndtaket, men før hun fikk berørt det kalde jernet følte hun en annen i korridoren. En ekkel følelse bygget seg opp i henne og hun snudde seg automatisk i den retningen. Noe sort sto i enden av korridoren og så på henne. Personen var sort som natten og virket ikke noe hyggelig. Sofie snudde på tiøringen og løp videre, ikke om hun skulle være her! De raske korte barneføttene gikk som noen trommestikker. Sløyfen løsnet i håret hennes og landet på gulvet, men Sofie våget ikke å stoppe for å ta den opp. Hun våget ikke en gang å se om personen fulgte etter henne.
Ingen av personene hun løp forbi så ut til å bry seg om den redde jenten som løp forbi dem, de alle var opptatt med sitt. Da Sofie mente hun hadde løpt langt nok og var trygg stoppet hun opp. Med store øyner tittet hun rundt seg for å være den sikre siden. Det var tre personer som jobbet på barnehjemmet i samme gang som henne, våget mannen å komme og ta henne her? Sofie trodde ikke det.
”Er det snart mat?” Hun kunne ikke huske sist gang hun hadde spist, eller hvordan skikkelig mat smakte. ”Jeg er sulten….” Med sine tomme barneøyne tittet hun opp på personene som jobbet, men ingen av dem kaster henne et blikk. Sofia var en sta jente, og hun ville ikke gi seg så lett.
”Er det mat?” Hun stilte seg ved en av personene i rommet og lagde et sta uttrykk. ”Jeg er også her!” Men ingen kontakt fra dem var å hente. Desperasjonen tok et tak i henne og sint marsjerte hun vekk fra dem. Sofie hadde vokst opp på dette barnehjemmet og ordet foreldre var ukjent for henne. Moren hadde lagt henne fra seg uten for døren til barnehjemmet med en ussel lapp som sa ”Takk”
Noen barn løp forbi henne og Sofie kunne ikke motstå fristelsen av å løpe etter dem.
”Hva leker dere?” Det tok henne ikke langt tid å ta dem igjen og latteren hennes ble blandet med de andres. Hvorfor hun lo visste hun ikke, de andre lo så hvorfor skulle ikke hun?
Ungene løp inn i en lekehall og slo seg ned ved et hjørne.
”Du kan være denne” En av ungene tok opp en lekebil og gav det til en annen.
”Jeg kan være Eva” Sofia løftet opp dukken hun hadde i hånden for å vise den til de andre. Dukken var det eneste hun noe gang hadde eid og hun var stolt over den.
Og det stakk i hjertet hennes da ingen av de andre barna løftet så mye som et blikk for å se på det eneste hun eide, det som betydde mest for henne. For å ikke vise de andre barna at hun var blitt såret satt hun seg ned ved dem. Sofie sa ikke et eneste ord til dem og holdt blikket på dukket. Hva skulle hun ikke ha gjort for oppmerksomhet…
Helt uten forvarsel dukket den ekle følelsen opp igjen.
”Nei…” Ikke nå, hun lekte jo med barna. Blikket gikk bort mot den ene døren i hallen og der sto han. Mannen var stor og nesten som en skygge. Sofie nølte ikke et sekund på å reise seg opp.
”Vi må løpe!” skrek hun til ungene, men de overså henne. ”Han kommer!” Igjen kastet hun et blikk bort på døren, men mannen var borte. Et hyl unnslapp leppene hennes da han kom gående mot henne. Skrittene var målbevisst og rettet mot henne.
Uten å ha kastet bort et eneste sekund snudde Sofia seg og løp i motsatt retning.
”Vi må løpe, han kommer” Stemmen var desperat og frykten lyste i øynene. Den lille jenten løp ut av rommet og mot der hun visste det var voksne mennesker. Enda et hyl unnslapp leppene hennes da hun så at mannen fulgte etter henne.
Grepet rundt dukken ble strammet til et jerngrep og farten satt opp til det ultimative. Han skulle ikke få tak i henne!
”Hjelp!” Ropte hun da hun nådde inn i rommet der de voksne arbeidet. ”Mannen kommer!”
Sofie løp bort til en av damene like ved og gjømte seg bak henne. Det hele føltes som en dårlig drøm, en drøm hun hadde drømt mange ganger. Før Sofia visste ordet av det hadde den sorte mannen fått tak i henne. De enorme hendene holdt fast i den tynne spinkle barneskulderen og med sine morderiske øyner så han ned på henne.
”Du har vært en slem pike” sa han og dro henne mot kjelleren.
Sofie prøvde å rope om hjelp, hun prøve å kjempe mot den sorte mannen, men ingenting hjalp. Uansett hvor mye hun skrek så ville ingen titte på henne, ingen som ville gi henne den oppmerksomheten et barn ønsket…



Selv ikke etter døden får noen sin vel fortjente fred…

Ikke alle vet at de er død…

En morder vil fortsatt være en morder etter sin død…

Og katt og mus leken fortsetter også etter døden for noen.


Husk dette neste gang du føler noen vil ha din oppmerksomhet Wink
_________________
Tannlegeskrekken.no:Siden for oss som ikke er så glad i å gå til tannlegen.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: to. 10 sep. 2009, 16:53    Emne: Svar med sitat

Det var en bra historie. Litt trist. Men jeg tror jeg skjønte den, hun var egentlig død ikke sant? Men hun på en måte gjennopplevde det?

Uansett, det var en bra historie.

PS; har du en dialekt? For du skrev "jenten". Very Happy
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Carlisle
Medlem av Volturi


Registrert: 30.10.2008
Innlegg: 12876
Bosted: Bergen

InnleggSkrevet: to. 10 sep. 2009, 17:29    Emne: Svar med sitat

Ja, glemmer meg noen ganger Wink. Sier jenten til vanlig, men noen ganger blander jeg mellom jenta og jenten.

Bra at du likte den, og ja hun var død. Det er ikke alltid at de vet at de er død, de går rundt og gjør akkurat slik de gjorde da de var i livet.
Historien er ikke så bra skrevet, var en jeg skrev på en fei. Har tenkt til å skrive den om igjen og legge litt mer arbeid i den.

Smile
_________________
Tannlegeskrekken.no:Siden for oss som ikke er så glad i å gå til tannlegen.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: to. 10 sep. 2009, 17:53    Emne: Svar med sitat

Jeg syntes den var veldig bra. Du er veldig flink.
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Jannekake
Mett vampyr


Registrert: 07.06.2009
Innlegg: 249
Bosted: Os/Bergen

InnleggSkrevet: fr. 11 sep. 2009, 00:52    Emne: Svar med sitat

Kjempebra historie! Både trist og fin på samme tid, du skriver veldig godt.

Har du sett en film som heter The Orphanage? Ikke akkurat samme handling, men handler om et barnehjem og spøkelser (:
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
Marlie.
Benådet av Volturi


Registrert: 14.12.2008
Innlegg: 2966
Bosted: Buskerud.

InnleggSkrevet: lø. 12 sep. 2009, 22:31    Emne: Svar med sitat

Trist, men godt skrevet! En tankevekker. (:
_________________
His eyes were only for Alice. She went quickly to his side; they didn’t embrace like other couples meeting there. They only stared into each other’s faces, yet somehow, the moment was so private that I still felt the need to look away.
JAZZLING
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
ThereseGøysom
Vill vampyr


Registrert: 24.08.2009
Innlegg: 131
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: ma. 14 sep. 2009, 09:53    Emne: Svar med sitat

Helt enig. Jeg skulle til å skrive en ny historie, men jeg fant ut at den ligna for mye på din. Jeg får den ikke ut av hodet.


Smile Kjempefin/trist historire!
_________________


Everybody has a dream... My changed when i read Twilight...
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Sunniva.
Kampklar vampyr


Registrert: 17.07.2009
Innlegg: 919
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: ma. 14 sep. 2009, 10:01    Emne: Svar med sitat

Så trist og fin historie... :')
Du er kjempe flink til å skrive! Smile
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
miss Black
Vampyr på vaktopplæring


Registrert: 08.05.2009
Innlegg: 3074
Bosted: la push ;]

InnleggSkrevet: ma. 14 sep. 2009, 13:11    Emne: Svar med sitat

den var kjempetrist! stakkar sofia :'(

men du er kjempeflink til å skrive!
_________________


When life offers you a dream so far any of your expectations, its not reasonable to grieve it when it comes to an end.


"Is this the part where you start tearing off your strips of your shirt to bind my wounds?"
"If you wanted me to rip my clothes off, you should just have asked."
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Carlisle
Medlem av Volturi


Registrert: 30.10.2008
Innlegg: 12876
Bosted: Bergen

InnleggSkrevet: ma. 14 sep. 2009, 13:57    Emne: Svar med sitat

Takk alle sammen Smile.
God å høre at dere likte den, slik liker man å høre Smile.
_________________
Tannlegeskrekken.no:Siden for oss som ikke er så glad i å gå til tannlegen.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid)
Side 1 av 1

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


SwiftBlue Theme created by BitByBit
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no