Tilbake til forsiden Det norske Twilight-forumet
Forumet for den norske Twilight-fansen
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Natteravnene
Gå til side 1, 2, 3 ... 9, 10, 11  Neste
 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
Carlisle
Medlem av Volturi


Registrert: 30.10.2008
Innlegg: 12876
Bosted: Bergen

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 02:26    Emne: Natteravnene Svar med sitat




Kapittel 1

”Ikke vær nervøs” sa Sebastian til Delta da han gikk med henne mot rettssalen. Det hele hadde skjedd så fort, for fort, syntes Delta. Det gamle tregulvet knirket der de gikk bortover. Sebastian holdt en hånd på skulderen til Delta for å berolige henne. Alle som kastet et blikk på Delta kunne se at hun var nervøs. Veggene i korridoren var laget av tømmer og den gav en klaustrofobisk følelse, spesielt når man visste at det man skulle møte i enden av korridoren overhode ikke var noe hyggelig.
”Jeg vet ikke om jeg klare dette” Delta så usikker rundt seg og på alle personene som hun gikk forbi. Noen smilte og nikket oppmuntrende til henne mens andre kastet henne avskylige blikk. Delta visste ikke hvilket av de to som hun likte minst. Det hun hadde gjort hadde ikke vært rett, mange regler var blitt brutt, men samtidig så følte Delta at det var det rette valget for henne. Hun svelte der hun kunne se den store tredøren. Den var minst tre meter høy og brei, og gikk i en bue på toppen. Døren var like tykk som en tykk vegg, Delta kunne se det nå for den ene døren sto på vidt gap. Det var to dører som gikk sammen til en stor dør.
”Du klarer dette” oppmuntret Sebastian og klappet henne på skulderen. Håret hans var kortklippet og grått. Hvis man så bort for det grå håret så så han ikke så veldig gammel ut, i midten av 30 årene. Han hadde gått to dager uten å ha barbert seg så var vokst ut korte sjeggstubber. På seg hadde han en grå dress og et sort slips. ”Du gjorde det riktige. De kan ikke straffe deg for det” fortsatte Sebastian.
Delta sendte han et takknemmelig blikk, selv om det han sa ikke hjalp så veldig mye. Hun hadde brutt lovene deres, om det var riktig eller galt trodde ikke Delta at de bak døren brydde seg om. Det de brydde seg om var at hun hadde brutt noen regler og måtte ta ansvar for de reglene hun hadde brutt. Delta hadde tatt det tykke krøllete håret sitt opp i en hestehale og tatt på seg et sort skjørt og en hvit bluse. Høyhelte sko hadde hun ikke tatt på seg. De ville bare ha ført til at hun ville vrikke ankelen og falle. Hun hadde nok med å tenke på hva hun sa enn at hun måtte også tenke på hvor hun plasserte beina sine. Det hadde vært dømt til å dømmes.
Den ene vakten som sto foran døren åpnet den og holdt den åpen for Delta og Sebastian. Sebastian nikket til vakten som takk, men Delta gikk rett forbi. Hun hadde formangen tanker i hodet sitt til å huske på slike detaljer. Alle sammen reiste seg opp da Delta kom inn i salen. Hun kjente igjen mang en av dem som satt på benkene, men det var også noen fjes som hun aldri hadde sett før. Sikkert nysgjerrige personer. De som satt og håpet på det verste bare fordi dem ville ha litt action.
”Jeg sitter helt fremst” hvisket Sebastian og pekte på benken han skulle sitte på. ”Det kommer til å gå helt fint”
Hvordan kunne han være så sikker på det? Tenkte Delta, men smilte bare nervøs tilbake før hun så fortsatte mot midten, plassen hennes. Rommet, eller hallen som det mer var, var ikke bygget på samme måte som en normal rettssal. Der det normalt satt en dommer satt det nå fire dommere. Tre av dem var menn. I midten satt Victor Prideux, den høyeste lederen. En alvorlig mann som man ikke ville pille på nesen. Blikket hans studerte Delta og det avslørte ikke noe som helst. Det venstre øyebrynet hans var delt i to av et slag fra et sverd for mange år siden. Hvis man så godt etter så kunne man se at det venstre øyet hans var et glassøye. Ved hans høyre hånd satt en dame som Delta visste var Amalie Blecher. En dame som kunne ønske deg velkommen med det vennligste smilet du kunne tenke deg og i neste sekund gi deg dødsstraff. Amalie hadde også håret sitt oppe i en hestehale, akkurat som Delta, men det var bundet så stramt sammen at det nesten så vondt ut. Hadde hun hatt briller så hadde hun sett ut som en typisk kontordame. Til venstre for Victor satt Garrick Loren. En hyggelig mann, Delta hadde møtt han før. Han smilte der han så Delta og nikket oppmuntrende. Victor sendte Garrick et blikk og smilet til Garrick forsvant. Mannen som satt ved siden av Garrick var kameraten hans Darwin Verdun. Han tok tommelen opp til Delta for å fortelle henne at alt kom til å gå bra. Delta skulle ønske hun delte den samme optimisten som vennene hennes. Victor så på Darwin med et uttrykk som sa at dette var ikke akseptabelt. Darwin svarte med å ta tommelen mot Victor og smile. Han var en som alltid gjorde det han syntes var riktig og kanskje den som forsto Delta best akkurat nå. Victor ignorerte Darwin og så heller mot Delta
”Lene Moen” sa Victor i en veldig engelsk-fransk akse ”du er brakt til retten i dag for grovt regelbrudd. På grunn av det regelbruddet så har vi alle her i dag mistet en god kollega, en venn” blikket hans boret seg inn i Delta og han foldet hendene sammen.
Delta følte hun kunne falle sammen når som helst der hun sto. Hun følte hun var en lampe sto og blinket: se på meg, se på meg. Leppene hennes var som sandpapir og hun kunne kjenne gråten bygge seg opp i henne. Var det en ting hun hadde bestemt seg for i dag så var det å ikke gråte.
”Kanskje du vil ha en stol å sitte på?” spurte Garrick. Delta nikket, det ville hun ha satt veldig pris på. Hun trodde egentlig at Victor kom til å protestere på at hun fikk en stol, men blikket han var fortsatt på henne. Det var ikke før en vakt hadde rakt Delta stolen og hun hadde satt seg ned at han snakket igjen
”Natteravnene har i flere hundre år beskyttet mennesker ute på gaten om natten” fortsatte han ”og vi tar arbeidet våres veldig alvorlig” det ble en liten pause ”Det er grunnen til at vi er så strenge med reglene våres”
Darwin skulle til å si noe, men Victor løftet pekefingren noen centimeter opp fra de foldete hendene sine, og det var nokk. Darwin lukket munnen sin igjen og krysset armene sine.
”Det finnes skapninger i denne verden som menneskene alltid har trodd var myter. Skapninger som bør forbli myter for menneskene” når Victor snakket så brukte han alltid en tone med en slik autoritet at han fikk alle sin oppmerksomhet, selv om det bare var til Delta han snakket ”Vi har jaktet på disse i flere hundre år”
Delta glemte seg litt og nikket ”Ja, jeg vet” sa hun før hun stoppet opp og så opp på Victor. Han så ikke ut til å like at Delta hadde avbrutt han. Selv ikke Darwin avbrøt Victor når han snakket.
”Beklager, det var ikke meningen” sa Delta og rødmet. Dette lovet jo godt…
Et smil kom om munnen til Amalie. Hun likte visst feilen Delta hadde gjort
”Frøken” begynte Victor ”hvis du avbryter meg…”
”Jeg skal ikke det” sa Delta fort ”det var ikke meningen”
”Lene” begynte Victor igjen, bare i en litt mer stram tone denne gangen ”du gjør det igjen”
”Hva?” Delta var forvirret nå. De siste dagene hadde hatt sin tyngde på henne. Det skulle ikke så mye til før alt glapp. Formangen tanker surret rundt i hodet hennes, så mye hun måtte passe på.
”Avbryter meg” han måtte virkelig ta seg selv i skinnet for å ikke reise seg opp av stolen sin.
”Beklager” sa Delta igjen og tørket litt svette vekk fra pannen sin ”det skal ikke skje igjen. Jeg lover”
”Jeg tar ikke ord fra en forbryter”
Delta skulle til å si noe, men Garrick viftet med armene sine og ristet på hodet sitt. Hun lukket munnen sin igjen og så opp på Victor og glassøyet hans. Det sorte håret nådde han ned til skuldrene.
Victor smilte fornøyd ”bra” og han lente seg tilbake i stolen sin igjen.
”Menneskene har vært med på å beskytte områdene som de bor på. Vi skylder dem en stor takk for det” fortsatte Victor som at ingenting hadde skjedd. ”Lite vet de hva Natteravnene egentlig dreier seg om, ikke bare om å beskytte og forhindre ondskap, men også å utslette den ondskapen” han ventet litt for å se om Delta hadde tenkt til å avbryte han igjen ”selvfølgelig så kjemper vi mot en langt større ondskap enn den menneskene sloss mot”
Konsentrasjonen til Delta begynte å vandre andre steder enn å høre på Victor som snakket og hun begynte å stuere logoen til Natteravnene i stedet. Den hang bak de fire lederne. Det var en sort ravn som foldet vingene sine helt ut mens den tittet til høyre. En sort sirkel var rundt ravnen og under den sorte ringen var det et potemerke. Bakgrunnen var rød.
”Du kan jo begynne å fortelle” sa Victor med litt mer tykk i stemmen sin. Han visste at Delta ikke hadde fulgt med.
Delta så spørrende på Victor og Amalie smilte enda bredere.
”mener du historien min?” spurte Delta.
Victor nikket sakte en gang og smilet til Amalie forsvant. Hun hadde håpet at Delta skulle svi seg enda en gang.
”Hvor vil du at jeg skal begynne?”
”Begynn fra begynnelsen. Ikke begynnelsen av livet ditt, for det vi har lite interesse av å høre om. Begynn med da du ble en av oss”
Amalie tittet bort på Victor. Hun likte ikke at han kalte Delta ”en av oss”
”ja, det kan jeg. Bare la meg få to sekunder, jeg må bare få samlet tankene mine litt” Delta begynte å nappe i øyebrynet sitt og lukke øyene.
”Bare bruk den tiden du trenger. Vi går ingen steder”
Delta ble sittende slik og nappe i øyebrynet sitt en liten stund før hun åpnet øynene sine igjen og reiste seg opp. Dette kom til å bli en lang historie
”Det hele begynte for tre år siden i hjemlandet mitt Norge. Jeg var 16 år på den tiden”
_________________
Tannlegeskrekken.no:Siden for oss som ikke er så glad i å gå til tannlegen.


Sist endret av Carlisle on. 04 feb. 2009, 11:19, totalt endret 1 gang
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
magdalts
Normadevampyr


Registrert: 27.12.2008
Innlegg: 349

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 10:58    Emne: Svar med sitat

skrev du dette på bare én da? :O kjempebra jo! skrive mer! likte dette kjempegodt, men du kan jo ikke slutte et kapittel sånn Cool (fordi jeg vil lese mer Embarassed ) Laughing
_________________


Emmett ♥

http://malovise.wordpress.com/
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Decapode
Gjest





InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 11:54    Emne: Svar med sitat

ÆH! Wow! Dette var helt fantastisk! Elsket, elsket, elsket slutten. Den bare var... RÅ! Digget det. ^^
Til toppen!
Anette
Medlem av Volturi


Registrert: 05.11.2008
Innlegg: 6448

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 13:43    Emne: Svar med sitat

Wooah, den var kjempe bra, og spennende! :-D Jeg vil lese mer! ^^
_________________

BLOGG
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren
Carlisle
Medlem av Volturi


Registrert: 30.10.2008
Innlegg: 12876
Bosted: Bergen

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 14:08    Emne: Svar med sitat

takk, hihi holder på å skrive andre kapittel nå ^^,.
_________________
Tannlegeskrekken.no:Siden for oss som ikke er så glad i å gå til tannlegen.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
magdalts
Normadevampyr


Registrert: 27.12.2008
Innlegg: 349

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 14:55    Emne: Svar med sitat

weii:D
_________________


Emmett ♥

http://malovise.wordpress.com/
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Carlisle
Medlem av Volturi


Registrert: 30.10.2008
Innlegg: 12876
Bosted: Bergen

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 17:00    Emne: Svar med sitat

Kapittel 2

Delta var veldig fornøyd med seg selv. Ikke bare hadde hun klart å snike seg vekk fra skolen uten at noen hadde merket det, men hun hadde også funnet 100 kroner på veien fra skolen, så nå satt hun på fanafjellet og koste seg med snopet hun hadde kjøpt. Fjellet gav ikke noe utsikt enda for hun var ikke på toppen. Delta hadde heller satt seg ned på en rasteplass som Stend Jordbruksskole hadde laget. Skolen som lå like ved Fanafjellet og brukte skogen ofte i timene sine. Det var fire tømmestokker som var plassert rundt en haug med akse, bålplassen. En brei grusvei gikk forbi rasteplassen og videre opp mot toppen av Fanafjellet. Delta tok melkesjokoladen opp av sekken og knakk av noen biter som hun skulle spise. Det lå en deilig stillhet i skogen denne dagen og solen skinte. En herlig vårdag. Delta hadde en kriblende vårfølelse i seg, en slik glad følelse som gjorde at man hadde lyst til å gjøre hundre ting samtidig. Litt sjokolade ble puttet i munnen og hun lot den smelte på tungen sin. Et gammelt par gikk forbi Delta og de begge smilte vennlig til Delta. Delta smilte tilbake og ønsket de en god tur videre. Alle i Bergen ble alltid så glad når solen tittet fram over denne regnbyen, men bergenserne var også det eneste folkeslaget som klagde når det ble for mange dager med sol. Delta la seg ned på bakken og brukte sekken som hodepute. Solen var enda svak etter vinteren så den gav ikke så veldig varme så Delta tok jakken over seg som en dyne. Dette var virkelig livet. Tenk å kunne gjøre slik hver dag resten av livet? Delta sukket og lukket øyene sine. Hun lot fugleangen synge henne i søvn.

Det var skumring da Delta våknet igjen. Hun hadde tydelig sovet i flere timer. Stiv og støl etter å ha lagt på den harde bakken så reiste Delta seg opp igjen. Hun klødde seg på hodet og gjespet, før hun så ristet litt på beina sine for å tilbake følelsen. Mobilen ble så tatt opp og den avslørte fire ubesvarte anrop. Tre av dem sto det hjem og den andre var fra venninnen hennes. Delta likte ikke å snakke i telefon så hun sendte heller en melding som det sto ”Jeg var bare litt opptatt, hørte ikke mobilen. Er hjemme om en to timers tid” Det måtte vel være en grei melding?
Delta begynte å pakke sammen tingene sine og tusle nedover grusveien for å komme til busstoppet. Hun hadde ikke gått mer en noen skritt da hun hørte noen rope etter hjelp inne i skogen. Blikket hennes gikk i alle retninger for å finne kilden til ropingen, hvor den kom fra. Det tok ikke så lang tid før hun fant retningen og satte i et sprang videre innover skogen. Heldigvis så besto det meste av skogen av grantrær så det var lett å løpe gjennom skogen. Hun måtte bare være ekstra forsiktig for å ikke trakke på noen røtter og vrikke foten, det hadde vært så typisk henne! Lyden om hjelp ble høyere og høyere jo lengre innover skogen hun kom. Hva gjorde noen så langt inne i skogen? Så langt inne hadde ikke Delta vært før. Andpusten stoppet hun opp for å få igjen pusten sin. Hun fikk ikke tatt en lang pause før ropingen begynte på ny og Delta begynte å løpe igjen. Hvordan kunne lyden ha blitt hørt så godt ved raspeplassen? Det var jo ikke mulig. Den var jo et stykke bak henne og ingen kunne ha ropt så høyt. Det var noe som ikke stemte. Delta var på vei til å snu da hun hørte noen som ropte etter hjelp bak steinen som var foran henne. Hun hadde ikke mer krefter til å løpe så Delta jogget rundt steinen for å finne: ingenting. Absolutt ingenting. Plassen var helt øde. Delta satt seg ned på huk for å se etter spor. Onkelen hennes hadde lært henne å se etter dyrespor så kanskje hun kunne bruke litt av den kunnskapen nå. Blikket hennes studerte bakken for spor. Ikke visste hun hvorfor hun gjorde det. For alt hun visste så kunne det bare ha vært et skadet dyr som hadde laget lyder om Delta hadde trodd sa hjelp. Kroppen hennes stivnet til der hun fant et bart fotavtrykk av et menneske. Hvem gikk uten sko på denne tiden av året? Hun reiste seg opp og så rundt seg. Det var ingen å se, men hun følte at det var noen der ute. En eller flere som sto og lusket på henne, fulgte med på hver av bevegelsene hun gjorde, ventet. Ventet på hva? Det var instinkter mennesker hadde som de lenge hadde prøvd å gjømme bort, instinkter som kom fram når man visste at man var i fare. Det var panikk. Delta hadde panikk nå. Før hun visste ordet av det så løp hun tilbake den veien hun hadde kommet. Dette var det den eller de som hadde holdt øye med Delta hadde ventet på. Hun kunne høre noen som løp bak henne, så på den ene siden, og plutselig den andre siden. Hvor mange var de? Hva prøvde de på? De kunne jo ta henne igjen lett. Hun hadde hørt noen litt foran seg også. Lungene hennes skrek etter rettferdig og Delta hev etter luft. Hun måtte klare dette, hun bare måtte. Hun ville ikke dø her, ikke nå. Det var da Delta gjorde det som var typisk henne. Hun vrikket ankelen og falt. Det hadde vært en rot fra et av grantrærne som hun ikke hadde sett og trakket på. Med et brak falt hun ned på bakken og munnen hennes ble full av barnåler. Fort satt hun seg opp og så rundt seg mens hun spyttet ut barnålene. Det var ikke noe poeng å løpe mer. Ankelen hennes ville være ubrukelig i en god stund nå og lungene hennes gjorde vondt. Raslelyden kom nærmere og nærmere og Delta låste blikket sitt der hun hørte raslelyden. Like etter forsvant den og Delta ventet på nødestøtet. Det var alltid stille før stormen. En kvinne med veldig kort blondt hår kom gående mot Delta. Hun kom den motsatte retningen enn der raslelydene hadde vært.
”Du må hjelpe meg” stemmen til Delta var full av panikk. ”det er noen som jakter på meg” hun visste ikke hvorfor hun brukte ordet jakte, men hun fikk den følelsen. At noen jaktet på henne.
”Her inne?” spurte damen og gikk helt bort til Delta og rakte henne hånden for å hjelpe Delta opp. Hun gikk i en hvit tynn kjole. Et merkelig plagg å gå med ute i skogen syntes Delta, men hun sa ikke noe om det. Hun var bare så glad for å ha blitt reddet. Delta tok hånden hennes og reiste seg opp.
”Ja” sa Delta og så rundt seg. ”jeg tror personen er vekke nå” hun kunne i så fall ikke høre raslelyden lengre.
”Det var rart” sa damen tankefullt og smilte. Delta så spørrende på henne, men sa ingenting.
”rart for jeg har ikke sett noen andre i skogen enn meg selv” fortsatte hun "og deg"
”de må ha klart å snike seg unna deg da”
”nei, ingen klarer det. Hva heter du?”
”eh..” Delta ble litt satt ut av spørsmålet til damen. ”Delta, jeg mener Lene”
Blikket til damen studerte Delta litt ”er det på grunn av øyene dine at du kaller deg selv Delta?”
Delta nikket. Delta betydde delt og hun hadde to forskjellige farger på øyene sine. Høyre var brunt og venstre var blått. Ingen hadde en anelse på hvor brunfargen kom fra for begge foreldrene til Delta hadde blå øyner. Delta begynte å hinke vekk fra damen for å komme seg ut av skogen. Hvis damen ikke ville hjelpe så måtte hun klare det selv.
”Lurer du ikke på hva jeg heter?” spurte damen
”nei, egentlig ikke” sa Delta. Hun ville bare ut av skogen og komme seg på et trygt sted. Damen var med et ved Delta sin side.
”Jeg er Susanne Lind”
”Hyggelig, men nå må vi ut av skogen” sa Delta hastende og hinket videre ”det er noe skummelt her inne”
”Hva da?” spurte Susanne og så rundt seg. Hun smilte fortsatt
”Jeg vet ikke, men noe er det. Jeg har en ekkel følelse”
”du er ikke noe gøy å leke med” sa Susanne skuffet. Hun hadde en barnslig stemme for å se så voksen ut.
”Leke med?”
Susanne nikket ”det er jeg om ropte etter hjelp og lokket deg inn i skogen” sa hun nesten litt stolt ”har holdt et øye med deg siden du sovnet og trodde du kunne være et artig menneske å leke med”
Delta stivnet til og så ned på beina til Susanne. Hun hadde ingen sko. Flott, hun hadde møtt en person som hadde rømt fra galehjemmet midt ute i skogen!
”men det er flere ute i skogen. Du kan leke med dem” Delta hadde jo hørt flere som løp med henne da hun hadde løpt. Hun prøvde å riste denne gale personen av seg.
Susanne ristet på hodet sitt ”nei, det var bare meg. Det er ingen andre her inne. Det var bare meg som lekte med deg”
En ekkel følelse fòr gjennom Delta. Hun visste at det var sannheten.
”Jeg ropte etter hjelp mens jeg gikk videre innover skogen” fortsatte hun og smilte enda bredere ”smarte meg visste at du ville følge etter meg” hun fikk igjen den barnslige tonen.
Så det var derfor lyden hadde blitt hørt på en så stor avstand.
”en hjort!” sa Delta fort og pekte bak Susanne for å prøve å distrahere Susanne så hun kunne løpe vekk, men Susanne snudde seg ikke en gang. ”jeg hører ingenting bak meg”
Delta begynte å løpe vekk fra Susanne, men ankelen hennes sviktet etter noen par meter og hun falt ned på bakken. Fort snudde hun seg rundt og så Susanne komme løpende mot henne med to hoggtenner. Blikket var tørstig.
Delta lukket øyene sine for å vente på nådestøtet, men det eneste hun hørte var et stort brak og et tre som falt i bakken. Delta åpnet øyene sine og så forskrekket på at tre store ulver hadde omringet Sussanne. Et tre lå på bakken og Sussanne lå over det. En av ulvene var mye større enn de andre og det virket som det var den som hadde i oppgave og sloss med Susanne, mens de andre to andre passet på at hun ikke løp vekk. Delta akte seg forskrekket bakover, vekk fra kampen. En hånd ble langt på skulderen hennes
”Ikke vær redd, du er trygg nå” sa en rolig og vennlig stemme på engelsk, Sebastian.
_________________
Tannlegeskrekken.no:Siden for oss som ikke er så glad i å gå til tannlegen.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
magdalts
Normadevampyr


Registrert: 27.12.2008
Innlegg: 349

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 18:05    Emne: Svar med sitat

herlighet! du er kjempeflink jo! utrolig bra Very Happy
_________________


Emmett ♥

http://malovise.wordpress.com/
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Anette
Medlem av Volturi


Registrert: 05.11.2008
Innlegg: 6448

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 18:44    Emne: Svar med sitat

Wow, den er kjempe bra! :-D Og du er kjempe flink!
_________________

BLOGG
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren
Marlie.
Benådet av Volturi


Registrert: 14.12.2008
Innlegg: 2966
Bosted: Buskerud.

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 20:40    Emne: Svar med sitat

Jeg er målløs. Den var så spennende!

Skal du skrive mer?? Very Happy ^^
_________________
His eyes were only for Alice. She went quickly to his side; they didn’t embrace like other couples meeting there. They only stared into each other’s faces, yet somehow, the moment was so private that I still felt the need to look away.
JAZZLING
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Carlisle
Medlem av Volturi


Registrert: 30.10.2008
Innlegg: 12876
Bosted: Bergen

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 21:24    Emne: Svar med sitat

ja, holder på å skrive tredje kapittel nå Wink

Er glad dere liker den Smile
_________________
Tannlegeskrekken.no:Siden for oss som ikke er så glad i å gå til tannlegen.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
magdalts
Normadevampyr


Registrert: 27.12.2008
Innlegg: 349

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 21:25    Emne: Svar med sitat

goodie Very Happy du ruler Cool hehe Razz syns absolutt du skal satse på å bli forfatter
_________________


Emmett ♥

http://malovise.wordpress.com/
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Carlisle
Medlem av Volturi


Registrert: 30.10.2008
Innlegg: 12876
Bosted: Bergen

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 21:45    Emne: Svar med sitat

hihi, takk for det ^^,
_________________
Tannlegeskrekken.no:Siden for oss som ikke er så glad i å gå til tannlegen.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Send e-post Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Marlie.
Benådet av Volturi


Registrert: 14.12.2008
Innlegg: 2966
Bosted: Buskerud.

InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 21:46    Emne: Svar med sitat

Flott. Forsett å skriv. !! (:

Synes du burde satse på å bli forfatter.

Skriver du noe på engelsk?
_________________
His eyes were only for Alice. She went quickly to his side; they didn’t embrace like other couples meeting there. They only stared into each other’s faces, yet somehow, the moment was so private that I still felt the need to look away.
JAZZLING
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Decapode
Gjest





InnleggSkrevet: fr. 30 jan. 2009, 21:46    Emne: Svar med sitat

IH!! Delta! Jeg digger navnet. Jeg digger alt. Keep it coming!
Til toppen!
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid)
Gå til side 1, 2, 3 ... 9, 10, 11  Neste
Side 1 av 11

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


SwiftBlue Theme created by BitByBit
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no