Tilbake til forsiden Det norske Twilight-forumet
Forumet for den norske Twilight-fansen
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Bak Fremmede Dører

 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
Jasmin0304
Vill vampyr


Registrert: 21.12.2008
Innlegg: 149

InnleggSkrevet: ma. 22 juni 2009, 09:19    Emne: Bak Fremmede Dører Svar med sitat

Jeg vet jeg har lagt denne historien inn før, men jeg har forandret litt på den og laget en titttel på den nå:


1. FRA HUS TIL LEILIGHET



− Hold opp! ropte Monica fra baksetet på den røde opelen. Hun irriterte seg over lillebroren Magnus som måtte overdøve alt og alle med de dumme selvlagde sangene sine. Monica og familien var på vei til deres fremtidige bosted. Faren var arbeidsløs og moren jobbet litt som vaskedame på en skole like ved der de skulle flytte til. De hadde ikke nok penger til å kjøpe et eget hus, så de måtte leie en leilighet langt vekke fra deres forrige hus. − Jeg prøver å hvile litt, sa Monica. – Pappa, få ham til å stoppe. Pappa snudde seg og hysjet på Magnus. Men Magnus som nettopp hadde begynt på tredje vers på den tiende sangen sin, hørte selvfølgelig ikke. Pappa hysjet enda en gang, og la til med sin strengeste stemme:
− Magnus, nå skjerper du deg. Hvis ikke, ber jeg mamma kjøre inntil, og sette deg av her. Magnus stoppet, og lukket munnen igjen. Pappa smilte til Monica, og snudde seg rundt igjen. Med engang han hadde snudd seg, forsatte Magnus å synge igjen. Pappa snudde seg mot ham. – Magnus…, begynte pappa, men fant ut at det var nytteløst. Han så på Monica med et blikk som fortalte ” Jeg prøvde i alle fall å stoppe ham.” Monica bare snøftet, og tok opp veska for å finne mp3-spilleren. Hun åpnet veska og lette litt rundt i den. Den var ikke der. – Jeg har vel ikke lagt den i en av eskene med tingene mine? tenkte hun. Nei, hun husket tydelig at hun hadde lagt den oppi før de dro. Hvor kunne den da være? Hun så med sideblikket at Magnus gliste og viftet med noe lite og rødt. Det var mp3-spilleren! – Få den, sa Monica. – Nei, den er min nå. Den som finner den, får den, sa han og gliste enda mer. - Den er min. Få den nå, freste hun. Monica lente seg nærmere ham, tok et godt tak i det tykke halvlange håret hans, og holdt ham fast. Magnus prøvde å dra til seg håret, men hun holdt godt fast. Magnus kvinket av smerte, og tok seg til hodet. – Pappa, Monica drar meg i håret, klaget han. Pappa snudde seg mot dem. – Jeg drar ikke, det er han som drar. Jeg bare holder fast. – Uansett om du drar eller ikke, så slipper du, sa pappa. – Han har tatt mp3-spilleren min, sa Monica og pekte på den røde spilleren som Magnus prøvde å gjemme så godt han kunne. – Gi den til henne. – Ikke før hun slipper meg, sa han sta. – En av dere slipper, med en gang, sa pappa tydelig irritert. Ingen av dem hadde lyst til å slippe, men Monica fant ut at de ikke kom noen vei dersom hun ikke slapp. Hun slapp, og Magnus ristet på hodet. – Nå skal du gi mp3-spilleren til Monica, sa pappa mens han så på Magnus. Magnus så surt på Monica, og kastet den mot henne. Den fløy fort gjennom lufta. Monica rakk ikke ta den før den gikk rett i vinduet, og falt i gulvet. Monica fortet seg å finne den igjen. – Hvis den er ødelagt nå, må du kjøpe en ny til henne, sa pappa til Magnus som prøvde å overse ham. – Er den ødelagt?, spurte pappa. – Det er en liten ripe i den, men den virker, sa Monica og puttet ørepluggene i ørene og trykket på play. Hun stengte lyden fra de andre i bilen ute, og lukket øynene.
Plutselig stoppet bilen, Monica åpnet øynene og skrudde av mp3-spilleren. – Hva er det nå da?, spurte hun forvirret. – Vi er framme, sa mamma. – Er det her vi skal bo? spurte Monica. – Ja. Du kommer sikkert til å like deg her, sa pappa. – Det gjør jeg ikke det, svarte Monica. Men hun måtte innrømme for seg selv at det var ganske fint der.

Håper dere liker den! Smile
_________________


http://www.jazmin.blogg.no <----bloggen min
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Jasmin0304
Vill vampyr


Registrert: 21.12.2008
Innlegg: 149

InnleggSkrevet: ma. 22 juni 2009, 09:20    Emne: Svar med sitat

2. GAMMEL DAME OG HEIS



Det var en haug med esker i den røde bilen. – Kan du hjelpe til? spurte mamma da hun kom ut til Monica. Monica sto og så på alle eskene. Mamma tok en ny eske og gikk mot døra til blokka. Over døra sto et stort skilt. INNGANG BLOKK B sto det med store tykke bokstaver. – Hvor mange etasjer er det i denne blokka? ropte Monica etter mamma. – Det er fem etasjer, svarte mamma. – Hvilken etasje bor vi i da? – Vi bor i tredje, ropte mamma tilbake og gikk inn i blokka. Monica så etter en eske hun kunne bære. Pappa kom ut døra og gikk mot bilen. Monica tok en eske. Den var ganske tung. Den veide sikkert ti kilo, tenkte hun. –Klarer du den da? spurte pappa, da han kom bort til bilen. Monica hadde satt fra seg esken på bakken, for å ta en pause –Jada, det er ikke noe problem, sa hun, og skar en grimase idet hun løftet esken opp igjen. – Jaja, hvis du insisterer da, sa pappa og smilte. – Hvor er Magnus? spurte Monica. Hun følte ikke at hun hadde sett ham etter at han gikk inn sammen med mamma. – Han har tatt ut lekene fra esken sin, og leker med dem i leiligheten, svarte pappa og gikk forbi Monica. – Hvorfor kan han leke, mens jeg må bære esker? spurte hun. Hun syntes det var urettferdig. Pappa stoppet opp noen meter foran henne. Han snudde seg, og så henne inn i øynene. – Hvor mange ganger må jeg si det? Du er 11år og Magnus er 6år. Det er stor aldersforskjell. Pappa gikk inn døra og opp trappa. Han skulle sikkert bare vise seg. Få folk til å tro at han var en sterk og sprek mann, som bar tunge ting opp trapper, selv om det fantes heis. Monica gadd i alle fall ikke ta trappene. Hun gikk bort til heisen og trykket på knappen. Ingenting skjedde. Hun trykket igjen. Monica ventet og ventet. – Hei, du der! Monica skvatt høyt. Hun kom ikke på at dette var en blokk hvor det bodde mange mennesker. – Er det meg du snakker til? spurte Monica, og snudde seg mot den som hadde ropt. Det var en gammel dame med mørkt hår, og en rød hatt med en diger påfuglfjær i. – Selvfølgelig snakker jeg til deg. Ser du noen andre her? sa damen og så rundt seg. – Nei, jeg gjør ikke det, svarte Monica. Hun lurte på hvorfor damen måtte vite det. – Kan du ikke lese? spurte damen, og fikset litt på håret. – Jo, det kan jeg. Monica ble enda mer forundret. – Hvorfor står du her da? Du skal vel ikke ta heisen? spurte damen. – Jo det skal jeg. – Det står jo et I USTAND- skilt ved siden av deg. Damen så på Monica med hevede øyenbryn. – Å, det så jeg ikke, sa Monica skamfull. Det var rart at hun ikke hadde lagt merke til det, når hun kom inn. – Jeg heter forresten Grete Halvorsen. Jeg bor i tre leiligheter bortenfor dere. Du er vel Monica, antar jeg. Monica nikket sakte. – Jeg må gå meg en tur nå jeg. Det er så fint vær i dag. Adjø da. Grete gikk ut døra og bortover mot parken. Monica begynte å gå opp trappa. Hun møtte pappa på veien opp. – Det var da veldig så lang tid du brukte, sa pappa. – Ja, jeg skulle egentlig ta heisen, men den var i ustand. Og så møtte jeg en dame som het Grete Halvorsen. Hun bor tre leiligheter bortenfor oss. – Det var rart, sa pappa. – Hva da? spurte Monica. – Jeg sjekket hvem som bodde i leilighetene ved siden av oss. Det var ingen Grete Halvorsen der. Ja, noen var faktisk ubebodde. Hun kan jo ha tatt feil, sa pappa. – Hun visste navnet mitt, sa Monica. – Det var rart, sa pappa igjen. – Skal jeg ta esken for deg. Jeg tenkte at vi kunne bestille litt kinamat etterpå, sa han.
– Det skal bli godt, sa Monica og ble med faren opp til leiligheten.
_________________


http://www.jazmin.blogg.no <----bloggen min
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Jasmin0304
Vill vampyr


Registrert: 21.12.2008
Innlegg: 149

InnleggSkrevet: ma. 22 juni 2009, 09:22    Emne: Svar med sitat

3. KNUST KERAMIKK



Da Monica og pappa kom opp i leiligheten sto mamma og lette etter noe i en av eskene.
– Leter du etter noe, spurte pappa. – Hva ser det ut som? svarte mamma litt grettent. Hun begynte vist å bli litt lei av alt styret. – Jeg leter etter den rødbrune vasen som vi fikk til bryllupsdagen av mor. – Skal jeg hjelpe deg? spurte pappa litt forsiktig. Han ventet ikke på svar. Han åpnet nærmeste eske og tok ut tingene som var i den.
– Å, nei! gispet pappa etter en stund. – Hva er det? Mamma løftet hodet så raskt at hun fikk vondt i nakken. Hun masserte nakken, og så med redde øyne på pappa. – Den lille reven, sa han og tok opp delene av keramikk-reven. – Den er knust, sa Monica ulykkelig. Monica hadde alltid likt den lille reven som sto på peishylla i det gamle huset.
Magnus hadde sittet for seg selv og lekt hele tiden, men da han hørt at de snakket om en knust rev, spratt han opp. – Stakkars lille reven min, sa han trist. – Men vi kan jo lime den! ropte han glad. Han følte seg så smart som om han skulle ha funnet opp datamaskinen. – Det går nok ikke, sa mamma. – Hvorfor ikke? Magnus la armene i kors og så spørrende på mamma. – Se der, sa mamma og pekte på en haug med småbiter og pulver av keramikken.
– Å, det var dumt. Det var det eneste Magnus sa før han gikk, og satte seg med lekene igjen.
– Du måtte jo pakke den inn, sa pappa. – Nei, det var jo du som skulle gjøre det, svarte mamma, og så morskt på pappa. – Jaja. Nå er den ødelagt, det er ikke noe å gjøre med det. Mamma og pappa fortsatte og pakke ut av eskene. – Hvor er min eske?, spurte Monica.
– Der borte. Monica gikk bort til den esken mamma hadde pekt på. Monica åpnet den forsiktig. Hun ville ikke at det skulle skje det samme med glasstingene hennes, som med reven. Heldigvis var ingen av tingene hennes knust. – Har jeg bare denne esken? – Nei da, men jeg tenkte at du ikke var så interessert i å se på skapene og hyllene dine. – Å, da så. – Jeg er sulten, klaget Magnus. – Mat, sa mamma. – Det hadde jeg nesten glemt. Monica og pappa nikket. Det var visst bare Magnus som hadde kjent at han var sulten .
– Du hadde jo tenkt og bestille kinamat, sa Monica til pappa. – Ja visst, det hadde jeg jo glemt. Pappa gikk for å finne nummeret til byens mest kjente gatekjøkken. –Jeg bestiller litt stekt ris, jeg, ropte pappa fra gangen. – Det høres supert ut, ropte mamma tilbake, før de andre rakk og protestere.
Da pappa kom tilbake etter å ha hentet kinamaten, satte mamma og Monica noen esker sammen til et bord. – Vi har ikke tid til å sette opp bordet og stolene, sa mamma. Monica visste ikke om mamma mente det, eller om hun bare ikke orket. Begge deler var sannsynelig.
– Mmm, dette var godt, sa mamma og pappa i kor. Det var veldig godt med mat. Monica trodde at hun hadde gått uten å spise noe i minst seks timer.
Klokka var ni, og da var det leggetid for Monica. Magnus hadde lagt seg for ca. to timer siden. – Godnatt!, sa Monica. Hun ga mamma og pappa en klem, og så ruslet hun inn på soverommet sitt. Når hun og mamma fikk tid, skulle de male rommet hennes. Hun hadde selv valgt farge. Lysegule vegger, og en hvit dør. Hun hadde aldri likt rosa og lilla så godt. Rød og svart var yndlingsfargene hennes.
I morgen skulle hun ut, og utforske området rundt blokka. I dag hadde det ikke blitt noe tid til det, men mamma hadde sagt at i morgen skulle Monica få litt fri fra all jobbingen.
_________________


http://www.jazmin.blogg.no <----bloggen min
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Jasmin0304
Vill vampyr


Registrert: 21.12.2008
Innlegg: 149

InnleggSkrevet: ma. 22 juni 2009, 09:24    Emne: Svar med sitat

4. HELT SVIDD



Klokken var syv på morgenen. Monica hadde våknet for et par minutter siden. Hun pleide nesten alltid å våkne ganske tidlig, om det var helg eller ikke. – Frokost! Mamma ropte fra kjøkkenet. Monica kjente en deilig lukt av egg og bacon. Egg og bacon var vanlig lørdagsfrokost i familien hennes.
Hun fortet seg på badet, og kledde på seg i en fei. Det rødlige håret børstet hun, og satte opp i en hestehale.
Monica løp gjennom den smale gangen inn til den bitte lille stua. I det hun skulle løpe over dørstokken, hektet sokken seg fast i en spiker som sto litt opp fra gulvet. Hun snublet, og falt i gulvet med et brak.
Kneet gjorde veldig vondt. Det kjentes nesten ut som hun hadde knust kneskåla. Hun så for seg et røntgenbilde, hvor alt inni beinet var knust til pinneved. Hun kom nok aldri til å kunne gå igjen.
Nei, det var kanskje ikke så ille, men vondt gjorde det. – Hva er det som har skjedd!? spurte mamma. Hun var kommet bort til Monica for å se hva som var i veien med henne.
Sokken hennes var revnet etter at hun hadde snublet i spikeren. – Det gjør vondt, klaget Monica. – Det kan jeg godt forstå. Du har fått et kutt i stortåa etter spikeren.
Monica holdt rundt tåa. Da hun slapp, hadde hun masse mørkerødt blod på hendene. Hun snudde hodet vekk fra hånden – Kom så skal vi vaske såret litt, og sette på et plaster. Mamma gikk ut til badet. – Jeg tror kanskje det er bedre at du kommer hit til meg med det, fordi det er litt dumt å skitne til gulvet med blodet fra såret. – Jada, jeg kommer snart. Jeg må bare… Resten av setningen var umulig å tyde, fordi mamma stakk hodet inn i skapet på badet.
Etter en stund kom mamma tilbake med Pyrisept på en bommulsdott, og en eske Norgesplaster. Etter å ha vasket såret, klippet hun til en passe stor bit av plasteret og trykket den ned på såret. – Ikke så hardt, sa Monica.
– Å, unnskyld det var ikke meningen. – Klarer du å gå? spurte mamma. Monica så opp på mamma. – Nei, det gjør jeg ikke, svarte Monica irritert. – Du trenger ikke å være så sint., sa moren. – Jo. Monica så ut av vinduet. – Jeg hadde tenkt meg å se meg omkring i dag, men nå som jeg ikke kan gå må jeg være inne hele dagen. Mamma sukket. – Skal jeg hjelpe deg opp i stolen? Mamma smilte skjevt til Monica. Monica gjengjeldte ikke smilet. – Jeg klarer det fint selv, takk.
Mamma sukket igjen. Hun likte ikke at Monica var sint. Det var så mye hyggeligere stemning når alle var blide og glade. Monica snuste ut i luften. – Hva er det det lukter? Er det… å nei! tenkte hun. – Mamma?… sa Monica langsomt. – Ja, hva er det vennen min, svarte mamma. – Holdt ikke du på med å steike bacon, før jeg falt? Mamma spratt opp og løp ut på kjøkkenet. – Å nei! Det er helt svidd! gispet hun. – Det var det jeg trodde, sa Monica så lavt at bare hun kunne høre det.
I det samme begynte røykvarsleren å pipe. Fort og høylytt. – Det brenner! Det brenner! ropte mamma.
_________________


http://www.jazmin.blogg.no <----bloggen min
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Jasmin0304
Vill vampyr


Registrert: 21.12.2008
Innlegg: 149

InnleggSkrevet: ma. 22 juni 2009, 09:36    Emne: Svar med sitat

5. EN ANNEN FROKOST




Monica haltet ut på kjøkkenet. – Hvor ligger det et grytelokk? spurte hun. – Der, sa mamma og pekte på et skap ved oppvaskmaskinen.
Monica åpnet skapet og tok ut et stort lokk. Hun rakte mamma det. – Sånn, sa mamma etter å ha kvelt flammene.
Pappa og Magnus kom ut i den lille stua. De gned seg søvnig i øynene. – Har vi gått glipp av noe? spurte pappa. – Nei, ikke annet en at Monica har snublet i en spiker og kuttet seg og at vi nettopp har slukket en brann, svarte mamma sarkastisk. Pappa og Magnus så storøyd på dem. – Hva er det der? spurte Magnus, og bøyde seg framover mot steikepanna. – Du kan heller spørre hva det var før det ble sånn, svarte Monica, mens hun pekte på den svarte gørra som lå igjen i panna. Magnus sukket, og sa: – Ja vel da, hva var det det var før? – Eh… Det var bacon, før jeg glemte at det var i panna, slik at det ble litt brent. Jeg sprang ut til Monica da hun falt, forklarte mamma. Pappa nikket sakte uten å virke noe videre interessert. Eller, han ville kanskje vært mer interessert hvis han hadde vært mer våken. – Ja, mens vi snakker om fallet ditt, hvordan går det med foten din? spurte mamma. – Bedre… svarte hun matt.
– Du blir kanskje god nok til skolen på mandag, sa mamma oppmuntrende.
Mandag?! Det var jo to dager til, det. Så lenge kan jeg ikke vente. Jeg vil ut, og det fort! tenkte Monica.
– Jeg er sulten! klaget Magnus. – Jeg også, istemte Monica. – Dere får ta dere noen brødskiver eller noe sånt, stønnet mamma.
– Jammen, jeg vil ha egg, sa Magnus. – Jeg skal fikse det, jeg, tilbød pappa seg og begynte å finne fram de nødvendige redskapene.
Monica og Magnus gikk inn i stua og satte seg.
− Kjedelig, mumlet Monica etter en stund. Hun reiste seg brått opp fra stolen. – Au! klynket hun. Den vonde foten hadde hun glemt, da hun kjente magen skrike etter mat.
Sakte haltet hun ut til rommet sitt. Hun la seg på senga og åpnet en melding på mobilen, som hun hadde fått av tanten, Elisabeth.

Hei, hvordan har du det i leiligheten?

Koz og klemz fra Elly 

Tantens egentlige navn var Elisabeth Marie, et navn som var blitt ”kranglet fram”. Elisabeth´s mor likte navnet Marie, og faren hennes likte navnet Elisabeth. Selv foretrakk hun helst kallenavnet Elly.
Monica hadde alltid syntes at Elly var en kul tante. Elly var ikke akkurat steinrik, men hun var ikke sen med å åpne lommeboka, om det var noe hun eller Monica for den saks skyld hadde lyst på.
Monica hadde helst lyst å skrive til Elly at alt var helt topp, men det ville ikke være sannheten. Hun skrev heller derfor at det var greit, men litt vanskelig å forholde seg til ennå.
Plutselig merket hun hvor trøtt hun egentlig var. Det kjentes ut som om hun nettopp hadde løpt 60-meteren. – Det må være flyttingen, tenkte hun.
Hun hadde aldri flyttet før. Ikke selv i alle fall. Hun hadde vært med tanten Elly og onkelen Arne å flytte en gang, men da hadde hun ikke jobbet slik som hun hadde gjort nå.
Hun hadde ikke sovet så godt heller. Senga var den samme gamle, men den var jo i et annet hus i et annet rom.
Monica trakk det lyse sengeteppe som bestemoren hadde heklet, om seg og lukket øynene.
Etter en stund sovnet hun. Hun enset ingenting. Ikke engang at det åpne vinduet smalt igjen.
Plutselig hørte Monica noe langt borte.
− Monica, Monica, du må komme! lød det.



Det er så langt jeg har skrevet til nå. Jeg jobber med 6. kapittel nå ;-)

Skriv gjerne hva dere mener!
_________________


http://www.jazmin.blogg.no <----bloggen min
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid)
Side 1 av 1

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


SwiftBlue Theme created by BitByBit
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no