Tilbake til forsiden Det norske Twilight-forumet
Forumet for den norske Twilight-fansen
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Elena skriver
Gå til side Forrige  1, 2
 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
Elena
Sofistikert vampyr


Registrert: 23.02.2009
Innlegg: 2560

InnleggSkrevet: ti. 19 mai 2009, 17:13    Emne: Svar med sitat

Tusen, TUSEN takk alle sammen! :'D
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Elena
Sofistikert vampyr


Registrert: 23.02.2009
Innlegg: 2560

InnleggSkrevet: sø. 31 mai 2009, 08:35    Emne: Svar med sitat

Den svarte fuglen

20. juni 2001 - 8 dager og 6 timer igjen

"Kom igjen, Samanta! Vi må nå fram før det blir for mørkt!" ropte Alva. Samanta småløp bort til den gamle røde bilen og satte seg inn. den varme sommerlufta strømmet inn gjennom de åpne vinduene. Samanta stakk hodet ut av vinduet, og det blonde håret hennes flagret løst i vinden. Hun lukket øynene og smilte, hun følte seg fri.

Den røde bilen svingte inn i et tun med en lang bygning med femten dører. "MOT L" sto det på et stort skilt. Alva og Samanta gikk inn i en liten brakke som så ut til å være en resepsjon.
"Hallo, jenter. Hva kan jeg hjelpe dere med?" spurte en mann ikledd dongribukse og t-skjorte som nå hadde fått øynene sine bort fra den lille tv'en.
"Har du rom?" spurte Alva og så dumt på han. Han viste de til rom nr. 12 og gav de nøkkelen før han gikk bort til brakka igjen.

21. juni 2001 - 8 dager igjen

Samanta gikk over et stort jorde. Månen lyste opp det allered bleike fjeset hennes og gjorde det kritthvitt. Det var ingen vind, og de få skyene i den svarte natta sto bom fast. Hun la merke til noe stort og svart midt på jordet, en fugl. Hun gikk sakte nærmere, men fuglen rørte seg ikke. Til slutt var hun så nær at hun kunne ta på den, men det gikk ikke. Det var som et usynlig skjold foran den. Så snakket den til henne, med en rar data-aktig stemme.
"7 dager, 23 timer og 12 sekunder. Det er da verden vil ende," sa den svarte fuglen. Samanta så forskrekket på den.
"Hvem er du?" sa hun.
"Frank," sa fuglen.

21. juni 2001 - 7 dager og 17 timer igjen

Hun våknet brått av en høy buldring. Hun lå på akkurat samme plass som da hun sto og snakket med den svarte fuglen i natt. Buldringen kom nærmere og da hun til slutt innså hva det var sprang hun så fort hun kunne. Hun sto andpusten og så på at den grønne traktoren kjørte over der hun lå for et halvt minutt siden. Hun småløp bort fra jordet, og bort til hovedveien. Hun ante ikke hvor hun var. Hun måtte ha gått i søvne. Så så hun den kjente røde bilen.
"Samanta! Hvor faen har du vært?! Jeg har lett etter deg i hele natt," skrek Alva. Samanta satte seg inn i bilen.
"Jeg er ikke helt sikker," svarte Samanta. "Jeg våknet i alle fall på det jordet". Alva så strengt på henne før hun gav henne en varm klem.

De kjørte tilbake til motellet. Minst 50 mennesker sto der. Samanta og Alva kjempet seg gjennom mengden for å se hva som skjedde. Rom nr. 11, 12 og 13 var bare et stort svart hull. et stort svart hull med en stein oppi.
"Dere! Dere bor i rom nr.12! Dere.. Hvor har dere vært?" skrek mannen fra resepsjonen takknemlig da han så Samanta og Alva.
"Eh.. Samanta gikk i søvne og jeg måtte ut for å lete etter henne.. så.." stammet Alva.
"Vel, nå ser vi at å gå i søvne kan redde liv også!" sa mannen.
"Dere må jo ha en plass å bo. Jeg skal kjøre dere bort til hotellet jeg," sa en politimann.

Samanta og Alva bestemte seg for å ikke snakke så mye om meteoren. Det ble bare mye stamming av det.

23. juni 2001 - 5 dager og 12 timer igjen

Alva og Samanta gik inn på en liten kafé midt i den lille byen. Kaféen hadde tydeligvis ikke blitt gjort noe med på 30 år, men var allikevel litt søt. Det var en stor oppslagstavle på den ene veggen og helt til høyre hang det en stor plakat av en liten gutt hvor det sto "Har du sett meg?" på.
"Det er Tom," sa en av servitrisene. " Han forsvant for et halvt år siden".
"Så trist," sa Samanta.
"Ja, virkelig. Byen har ikke vært den samme siden. Ingen kan finne noen spor etter han," sa servitrisen. Samanta gikk etter en stund bort til Alva som allerede hadde satt seg ved et bord og leste menyen.
"Pannekaker?" spurte Alva da Samanta kom.
"Pannekaker," svarte Samanta og smilte. Samanta tenkte på Frank. Hun hadde sett han i natt også, den svarte fuglen. Utenfor rommet deres. Han sa det samme som han sa sist, bare en annen tid. Hun var ikke sikker på om han var noe hun drømte, han hadde jo reddet livet hennes.

25. juni 2001 - 3 dager og 9 timer igjen

"Hva mener du med at du vil hjem?!" skrek Alva.
"Jeg liker meg ikke her! Ikke si at du ikke ble redd da en meteor knuste rommet vårt!" sa Samanta.
"Selvfølgelig, men jeg vil ikke tilbake ennå! Enten får du bli her med meg, eller så får du finne noen andre å snylte på!" skrek Alva før hun trasket over veien. En bil kom fra ingensteder og det hørtes et smell. Det hadde ikke vært noen bilder der før Alva gikk over veien. Det var som om den falt ned fra himmelen.

27. juni 2001 - 1 time igjen

Samanta hadde stengt seg inne på hotellrommet siden Alva's død. Hun hadde ikke klart noenting. Hun snakket med Frank hver dag. Han opplyste om hvor lenge det var igjen, flere ganger til dagen nå. Hun visste akkurat hvor lenge det var igjen, men det eneste hun ønsket var å sa Alva igjen.

Hun var halvveis sovnet da hun så et blått lys i øyenkroken. Hun reiste seg opp. Det var gutten på plakaten, det var Tom!
"Du lengter etter Alva," sa Tom. Han hadde den samme stemmen som Frank.
"Ja, jeg ville gjort hva som helst for å være med henne igjen!" sa Samanta. Tom skrudde på tv'en. Der sto det: "Slutten begynner om 10, 9, 8.."
"Hva som helst?" spurte Tom.
"Ja, hva som helst," sa Samanta. Nedtellingen på tv'en fortsatte: "5, 4, 3, 2, 1".
Så var det som om noen trykte på "spol tilbake"-knappen.

21. juni 2001

"Hva har skjedd?" spurte noen i den storefolkemengden ved motellet.
"To jenter ble knust under meteoren. Helt forferdelig," svarte en politimann.
"Jeg hørte at de også fant en stor svart fugl der," sa en annen
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Jasmin0304
Vill vampyr


Registrert: 21.12.2008
Innlegg: 149

InnleggSkrevet: sø. 31 mai 2009, 20:45    Emne: Svar med sitat

Elena skrev:
Den svarte fuglen

20. juni 2001 - 8 dager og 6 timer igjen

"Kom igjen, Samanta! Vi må nå fram før det blir for mørkt!" ropte Alva. Samanta småløp bort til den gamle røde bilen og satte seg inn. den varme sommerlufta strømmet inn gjennom de åpne vinduene. Samanta stakk hodet ut av vinduet, og det blonde håret hennes flagret løst i vinden. Hun lukket øynene og smilte, hun følte seg fri.

Den røde bilen svingte inn i et tun med en lang bygning med femten dører. "MOT L" sto det på et stort skilt. Alva og Samanta gikk inn i en liten brakke som så ut til å være en resepsjon.
"Hallo, jenter. Hva kan jeg hjelpe dere med?" spurte en mann ikledd dongribukse og t-skjorte som nå hadde fått øynene sine bort fra den lille tv'en.
"Har du rom?" spurte Alva og så dumt på han. Han viste de til rom nr. 12 og gav de nøkkelen før han gikk bort til brakka igjen.

21. juni 2001 - 8 dager igjen

Samanta gikk over et stort jorde. Månen lyste opp det allered bleike fjeset hennes og gjorde det kritthvitt. Det var ingen vind, og de få skyene i den svarte natta sto bom fast. Hun la merke til noe stort og svart midt på jordet, en fugl. Hun gikk sakte nærmere, men fuglen rørte seg ikke. Til slutt var hun så nær at hun kunne ta på den, men det gikk ikke. Det var som et usynlig skjold foran den. Så snakket den til henne, med en rar data-aktig stemme.
"7 dager, 23 timer og 12 sekunder. Det er da verden vil ende," sa den svarte fuglen. Samanta så forskrekket på den.
"Hvem er du?" sa hun.
"Frank," sa fuglen.

21. juni 2001 - 7 dager og 17 timer igjen

Hun våknet brått av en høy buldring. Hun lå på akkurat samme plass som da hun sto og snakket med den svarte fuglen i natt. Buldringen kom nærmere og da hun til slutt innså hva det var sprang hun så fort hun kunne. Hun sto andpusten og så på at den grønne traktoren kjørte over der hun lå for et halvt minutt siden. Hun småløp bort fra jordet, og bort til hovedveien. Hun ante ikke hvor hun var. Hun måtte ha gått i søvne. Så så hun den kjente røde bilen.
"Samanta! Hvor fytte katta har du vært?! Jeg har lett etter deg i hele natt," skrek Alva. Samanta satte seg inn i bilen.
"Jeg er ikke helt sikker," svarte Samanta. "Jeg våknet i alle fall på det jordet". Alva så strengt på henne før hun gav henne en varm klem.

De kjørte tilbake til motellet. Minst 50 mennesker sto der. Samanta og Alva kjempet seg gjennom mengden for å se hva som skjedde. Rom nr. 11, 12 og 13 var bare et stort svart hull. et stort svart hull med en stein oppi.
"Dere! Dere bor i rom nr.12! Dere.. Hvor har dere vært?" skrek mannen fra resepsjonen takknemlig da han så Samanta og Alva.
"Eh.. Samanta gikk i søvne og jeg måtte ut for å lete etter henne.. så.." stammet Alva.
"Vel, nå ser vi at å gå i søvne kan redde liv også!" sa mannen.
"Dere må jo ha en plass å bo. Jeg skal kjøre dere bort til hotellet jeg," sa en politimann.

Samanta og Alva bestemte seg for å ikke snakke så mye om meteoren. Det ble bare mye stamming av det.

23. juni 2001 - 5 dager og 12 timer igjen

Alva og Samanta gik inn på en liten kafé midt i den lille byen. Kaféen hadde tydeligvis ikke blitt gjort noe med på 30 år, men var allikevel litt søt. Det var en stor oppslagstavle på den ene veggen og helt til høyre hang det en stor plakat av en liten gutt hvor det sto "Har du sett meg?" på.
"Det er Tom," sa en av servitrisene. " Han forsvant for et halvt år siden".
"Så trist," sa Samanta.
"Ja, virkelig. Byen har ikke vært den samme siden. Ingen kan finne noen spor etter han," sa servitrisen. Samanta gikk etter en stund bort til Alva som allerede hadde satt seg ved et bord og leste menyen.
"Pannekaker?" spurte Alva da Samanta kom.
"Pannekaker," svarte Samanta og smilte. Samanta tenkte på Frank. Hun hadde sett han i natt også, den svarte fuglen. Utenfor rommet deres. Han sa det samme som han sa sist, bare en annen tid. Hun var ikke sikker på om han var noe hun drømte, han hadde jo reddet livet hennes.

25. juni 2001 - 3 dager og 9 timer igjen

"Hva mener du med at du vil hjem?!" skrek Alva.
"Jeg liker meg ikke her! Ikke si at du ikke ble redd da en meteor knuste rommet vårt!" sa Samanta.
"Selvfølgelig, men jeg vil ikke tilbake ennå! Enten får du bli her med meg, eller så får du finne noen andre å snylte på!" skrek Alva før hun trasket over veien. En bil kom fra ingensteder og det hørtes et smell. Det hadde ikke vært noen bilder der før Alva gikk over veien. Det var som om den falt ned fra himmelen.

27. juni 2001 - 1 time igjen

Samanta hadde stengt seg inne på hotellrommet siden Alva's død. Hun hadde ikke klart noenting. Hun snakket med Frank hver dag. Han opplyste om hvor lenge det var igjen, flere ganger til dagen nå. Hun visste akkurat hvor lenge det var igjen, men det eneste hun ønsket var å sa Alva igjen.

Hun var halvveis sovnet da hun så et blått lys i øyenkroken. Hun reiste seg opp. Det var gutten på plakaten, det var Tom!
"Du lengter etter Alva," sa Tom. Han hadde den samme stemmen som Frank.
"Ja, jeg ville gjort hva som helst for å være med henne igjen!" sa Samanta. Tom skrudde på tv'en. Der sto det: "Slutten begynner om 10, 9, 8.."
"Hva som helst?" spurte Tom.
"Ja, hva som helst," sa Samanta. Nedtellingen på tv'en fortsatte: "5, 4, 3, 2, 1".
Så var det som om noen trykte på "spol tilbake"-knappen.

21. juni 2001

"Hva har skjedd?" spurte noen i den storefolkemengden ved motellet.
"To jenter ble knust under meteoren. Helt forferdelig," svarte en politimann.
"Jeg hørte at de også fant en stor svart fugl der," sa en annen


Den var veldig bra! Jeg liker fortellinger som ender sånn! Smile
_________________


http://www.jazmin.blogg.no <----bloggen min
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Elena
Sofistikert vampyr


Registrert: 23.02.2009
Innlegg: 2560

InnleggSkrevet: ti. 02 juni 2009, 20:57    Emne: Svar med sitat

Tusen takk! Very Happy Den er (veeldig) Donnie og S. Darko inspirert Very Happy
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Elena
Sofistikert vampyr


Registrert: 23.02.2009
Innlegg: 2560

InnleggSkrevet: ma. 10 aug. 2009, 22:00    Emne: Svar med sitat

Lenge siden jeg har skrevet noe! Men her er et dikt jeg skrev til mamma på bursdagen hennes, ble ganske fornøyd egentlig.

Boka

Den første dagen opna du den nye boka di.
Du kasta deg ut i eit ferkst kapittel.

Boka utan nokon sjanger.
Forfattaren er deg, og alle rundt deg.

No startar du på endå eit nytt kapittel,
og du veljer sjølv kva som skal stå i det.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
Elena
Sofistikert vampyr


Registrert: 23.02.2009
Innlegg: 2560

InnleggSkrevet: sø. 20 sep. 2009, 15:43    Emne: Svar med sitat

Alt er fint.

Alt er heilt fint altså. Ta det med ro.
Alt er heilt fint, slik eg har det no.
Eg kan gjere kva eg vil,
for det er ingenting eg skal.
Eg kan tenkje kor mykje eg vil,
no som ingen avbryt meg med uinteressante ord.

Alt verkar flott når ingen avbryt meg midt i ei matte-oppgåve.
Alt verkar supert når eg får høyre på musikken min i fred.
Eg kan ha på meg kva enn eg vil,
for det er ingen her til å dømme meg.
Eg kan vere kor uinteressant eg vil
når samtalane aldri startar ein gong.
Alt er heilt fint det.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Andre historier Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid)
Gå til side Forrige  1, 2
Side 2 av 2

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


SwiftBlue Theme created by BitByBit
Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no